AIM-9 Sidewinder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Sidewinder»)
AIM-9 Sidewinder
AIM-9L
Type:Kortdistanse luft-til-luft-missil
Varianter:AIM-9L, AIM-9M, AIM-9R og AIM-9X
Rekkevidde:1–18 km
Stridshoder:9,4 kg ringformet fragmenterende- eksplosiver.
Framdrift:Rakett
Plattform:Fly og helikopter
Styresystem:Infrarød varmesøkende
Radarstyrt (AIM-9C)
Makshastighet:2,5 Mach
Lengde:2,85 m
Diameter:127 mm
Vekt:91 kg
Produsent:Nammo, Raytheon, Ford Aerospace og Loral Corporation
Enhetskost:85 000 USD
I bruk siden:September 1953
Stater:Argentinas flagg Australias flagg Østerrikes flagg Norges flagg Belgias flagg Brasils flagg Canadas flagg Chiles flagg Tsjekkias flagg Danmarks flagg Egypts flagg Finlands flagg Tysklands flagg Hellas’ flagg Ungarns flagg Indonesias flagg Irans flagg Israels flagg Italias flagg Japans flagg Jordans flagg Kuwaits flagg Malaysias flagg Mexicos flagg Marokkos flagg Pakistans flagg Polens flagg Portugals flagg Saudi-Arabias flagg Singapores flagg Sør-Koreas flagg Spanias flagg Sveriges flagg Sveits’ flagg Taiwans flagg Thailands flagg Tyrkias flagg Storbritannias flagg USAs flagg

AIM-9 Sidewinder er et kortdistanse luft-til-luft-missil som brukes av jagerfly og kamphelikoptre. Det er oppkalt etter en giftig klapperslange som jakter på varmblodige bytter ved hjelp av infrarøde sensor-organer.[1] Sidewinder var den første virkelige effektive luft-til-luft-raketten, og er fremdeles i tjeneste i luftforsvar i flere land blant annet i det norske luftforsvaret. Blant annet blir den produsert ved NammoRaufoss i Oppland. Sidewinder er det mest brukte missilet i vesten, med mer enn 110 000 eksemplarer produsert for det amerikanske forsvaret og 27 andre land, hvorav rundt 1 % har blitt brukt i kamp.

AIM-9 Sidewinder ble for første gang brukt i kamp av USA under Vietnamkrigen. Siden den tid er våpensystemet blitt utviklet og fornyet mange ganger, og det produseres fremdeles.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Missilet var designet til å være enkelt å oppgradere. Det har blitt sagt at designmålet for den originale sidewinder var å produsere en pålitelig og effektiv missil med «elektronisk kompleksitet til en bordradio og mekanisk kompleksitet til en vaskemaskin» – mål som ble møtt i de tidlige variantene av missilet.

Den amerikanske marinen holdt et femtiårsjubileum til ære for det i 2002. Boeing vant en kontrakt i mars 2010 for å støtte Sidewinder-operasjoner fram til 2055 og garantere at våpensystemet holdes i tjeneste fram til da. US Air Forces talsperson sa at på grunn av dets lave kostnad, varierte bruksområder og pålitelighet er det fullt mulig at sidewinder vil brukes i det amerikanske luftforsvaret gjennom det 21. århundre. Andre land har imidlertid byttet ut modellen med nyere kort-distanse missiler, bl.a har Storbritannia og Australia begynt å innføre ASRAAM-missiler i stedet, mens Tyskland og Norge har byttet ut samtlige missiler til fordel for IRIS-T.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «AIM-9 Sidewinder» (engelsk). U.S. Naval Museum of Armament & Technology. Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 23. juli 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]