Sicco L. Mansholt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Sicco Mansholt»)
Sicco L. Mansholt
Født13. sep. 1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ulrum
Død29. juni 1995[5]Rediger på Wikidata (86 år)
Wapserveen
BeskjeftigelsePolitiker, bonde, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Tweede Kamer (underhuset) (1956–1956)
  • European Commissioner for Agriculture (1958–1972)
  • Minister of Economic Affairs and Climate Policy (midlertidig, 1948–1948)
  • Europakommisjonens president (1972–1973)
  • mayor of Wieringermeer (midlertidig, 1945–1945)
  • Minister of Agriculture (1945–1958)
  • medlem av Tweede Kamer (underhuset) (1946–1946)
  • medlem av Tweede Kamer (underhuset) (1948–1948)
  • medlem av Tweede Kamer (underhuset) (1952–1952) Rediger på Wikidata
Utdannet vedVan Hall Larenstein University of Applied Sciences
FarBertus Mansholt
MorWabien Mansholt-Andreae
PartiPartij van de Arbeid
NasjonalitetKongeriket Nederlandene

Sicco Leendert Mansholt (født 13. september 1908 i Ulrum i Groningen, død 29. juni 1995 i Wapserveen, i dag Westerveld) var en nederlandsk politiker. Han var president i Europakommisjonen fra 22. mars 1972 til 5. januar 1973.[6] Mansholt var sosialdemokrat, opprinnelig medlem av Sociaal-Democratische Arbeiders Partij, senere det etterfølgende Partij van de Arbeid.

Sicco Mansholt var bondesønn, og etter studier i tropisk landbruk dro han til Java i Nederlandsk Ostindien, der han arbeidet på en teplantasje. Han returnerte til Nederland i 1936, oppbrakt over hjemlandets styring av kolonien.[6] Sicco Mansholt var selvstendig landbruker fra 1937.

Mansholt deltok i motstandsbevegelsen under den andre verdenskrigen og ble borgermester i Wieringermeer i 1945. Han var Nederlands minister for landbruks- og fiskerisaker fra 1945 til 1958 og i en kort periode av 1948 også økononomiminister.

Mansholt var visepresident i Europakommisjonen og kommisjonær for landbrukssaker fra 1958 til 1972. Hans navn er knyttet til Mansholtplanen fra 1968. Planen innebar rasjonalisering av det europeiske landbruket og reduserte subsidier.[7]

EU regner ham som en av sine grunnleggere.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005246, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Sicco Leendert Mansholt, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mansholt-sicco-leendert[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Biografisch Portaal, oppført som Sicco Leendert Mansholt, Biografisch Portaal number 28888962, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ resources.huygens.knaw.nl[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Europakommisjonens internettside besøkt 26. desember 2012
  7. ^ Butter auf die Strasse Der Spiegel, online, besøkt 26. desember 2012
  8. ^ Anonymous (16. juni 2016). «Grundlæggerne af EU - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (engelsk). Arkivert fra originalen 25. desember 2018. Besøkt 6. juni 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Franco Maria Malfatti 
President for Europakommisjonen
Etterfølger:
 François-Xavier Ortoli