Sibirsk cembrafuru
| Sibirsk cembrafuru | |
|---|---|
 Bladverk fra tre i Tomsk, Russland |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Pinus sibirica (tidl.: Pinus cembra ssp sibirica) |
| Norsk(e) navn: | Sibirsk sembrafuru |
| Hører til: | furuslekten, furufamilien, bartrær |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | Russland |
Sibirsk sembrafuru eller bare Sibirfuru (latin: Pinus sibirica, tidligere oftest: Pinus cembra ssp sibirica) har vært ansett som en underart av europeisk cembrafuru i furuslekten, en del av furufamilien. Idag anses den oftere som en egen art.[1] Sibirsk cembrafurua vokser i fjellområdene i Russland, men har blitt importert til Norden, og vokser i uvisst omfang i skogsområdene i indre Sverige opp til øvre Bottenviken, og indre Trøndelag.
Sibirsk sembrafuru kjennes på konglene, som er flattrykte, runde og mørkebrune, men med en lysbrun eller mellombrun tapp eller lys spiss ytterst på hvert kongleskjell. Konglene er ganske lukkede og åpner seg ikke mer. Knoppene er kulerunde eller ovalt eggformede. Nålene er 6-12 cm lange og sitter fem i grupper.
I Norge trives sibirsk cembrafuru på tørr, skrinn furumark i innlandet, rundt Røros og nordvoer via trøndelag til Finnmark. Det har vært plantet som kommersiell art for skogshogst. Treet tåler ekstreme kuldepåvirkninger og sprer seg derfor langt nord.
Det er fuglen sibirnøttekråke som bidrar til å spre treet vestover. Treet blir 5-40 meter høyt, har lange, myke nåler (5 i hver stilk), og grålilla kongler med lysebrune felter ytterst på skjellene. Konglene kan bli 13 cm høye, og inntil 8 cm brede.
Referanser[rediger]
- ^ Arnodd Håpnes, Cappelens naturhåndbøker: Trær, Oslo 2005, side 50.
 |
Commons: Pinus sibirica – bilder, video eller lyd |
Denne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
