Sheriff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Sheriff (Storbritannia)»)
For den amerikanske dramaserien fra 1990-tallet, se Sheriffen (TV-serie). For westernfilmen fra 1952, se Sheriffen (film).
Amerikanske sheriff Paula Dance på en pressekonferanse

Sheriff er et politisk og juridisk embete i England og Wales, Skottland og USA, samt i en del samveldenasjoner, med noe forskjellige innhold i de ulike landene. En sheriff i USA har politimyndighet ved siden av de rent sivile oppgavene som f.eks. namsmann og hovedstevnevitne. Embetet kan langt på vei sammenlignes med lensmannsembetet i Norge, både når det gjelder til opprinnelsen i middelalderen og oppgaver i moderne tid.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Sheriff var opprinnelig en embetsmann i et shire.[1] Det kommer fra mellomengelske shir-reve (shire- reeve),[2] en kongelig embetsmann med ulike juridiske og administrative oppgaver innenfor en jurisdiksjon, avledet fra angelsaksiske scirgerefa, representant for kongelig autoritet i et shire, scir + gerefa, «sjef, embetsmann»[3]

Sherif, også stavet sharif (شريف) er et arabisk ord for «edel», «høyfødt», «ærverdig»), opprinnelig en tittel som betegner en person som stammet fra familien til den islamske profeten Muhammed. Det er siden også benyttet som et navn. Det er ikke etymologisk beslektet med sheriff til tross for den ytre likheten.[4]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Historisk sett var en sheriff en juridisk tjenestemann med ansvar for en shire, begrepet var en sammentrekning av «shire reeve».[5][6] Embetsmannen eller lensmannen skulle styre et len på vegne av kongen. Typiske oppgaver vil omfatte innkreving av skatter. Denne prosessen innebar at hver avdeling av fylket (kjent som hundred, tilsvarende norske herred) betalte geld (en form for landskatt). For å vurdere hvor mye alle måtte betale, ble en kontorist og en ridder sendt av kongen til hvert fylke, de satt sammen med lensmannen i fylket og en utvalgt gruppe lokale riddere. Det ville være to riddere fra hvert hundre. Etter at det var bestemt hva geld som skulle betales, var det ridderne av hundred og bailiff[7] (tilsvarende en fogd)[8] som var ansvarlige for å få pengene til lensmannen, og lensmannen til statskassen.[9]

Embetet i moderne tid[rediger | rediger kilde]

Australia[rediger | rediger kilde]

I Australia ble sheriffembetet innført i 1824. Innholdet i embetet varierer mellom delstatene, og har også endret seg over tid. Tidligere var oppgavene å fullbyrde rettskraftige dommer, lede likskuer, transportere fanger, styre fengslene og å sørge for at det fantes en bøddel som kunne utføre henrettelser. Etterhvert har de fleste av oppgavene blitt fordelt på andre, og sheriffens hovedoppgave er å sørge for at sivilrettslige dommer blir fullbyrdet og at rettegangsbøter blir inndrevet, herunder å inndrive dette gjennom tvangssalg, samt å stå for sikkerheten under rettsforhandlinger og bestyre jurysystemet.

Canada[rediger | rediger kilde]

I en del jurisdiksjoner i Canada, på provinsnivå og lavere, har man sheriffer som sørger for sikkerhet under rettsforhandlinger, transport av domfelte, forkynnelse av rettspapirer og fullbyrdelse av sivilrettslige dommer. Sheriffene er i canadisk straffelov definert som Peace Officers, og har i mange tilfeller politimyndighet. På steder hvor man ikke har en sheriffmyndighet er det provinspolitiet eller Royal Canadian Mounted Police som utfører oppgavene.

India[rediger | rediger kilde]

Tre indiske byer – Mumbai, Chennai og Kolkota – har sheriffmyndigheter. Embetet er upolitisk og uten spesielle fullmakter. Sheriffene presederer ved visse offisielle funksjoner, og ønsker utenlandske dignitærer velkommen. I protokollisten er posten nummer to etter borgermesteren.

Storbritannia[rediger | rediger kilde]

England[rediger | rediger kilde]

Se High Sheriff.

City of London[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sheriff of the City of London

I City of London er sheriffen en av embetsmennene i Corporation of London. Det velges to blant laugsmennene hvert år. Deres oppgaver er å assistere overborgermesteren, å være tilstede i Central Criminal Court og å overlevere anmodninger til Parlamentet. Vanligvis er den ene sheriffen alderman, og han kan normalt se frem til å bli valgt til overborgermester på et senere tidspunkt.

Skottland[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sheriff Court

I Skottland er sheriffen dommer i en domstol på mellomnivå, kalt Sheriff Court. Han er utdannet jurist med de rette kvalifikasjoner til å fungere som dommer, i motsetning til fredsdommerne på lavere domstolsnivå.

Domstolen er første instans for både sivil- og strafferettslige saker, men da dens fullmakter er noe begrenset blir større kriminalsaker håndtert av High Court of Justiciary mens sivilrettslige saker der store verdier er involvert blir ført for Court of Session.

Det er seks sheriffdoms i Skottland, som hver har en Sheriff Principal. Under hvert sheriffdom er det sheriffdistrikter, som hver har en egen sheriff.

Tidligere ble sheriffene utpekt av Scottish Executive, men etter at Den europeiske menneskerettskonvensjon ble innlemmet i skotsk lovgivning i 1998 førte dette til en konflikt med kravet om dommernes uavhengighet, og et eget råd for juridiske utnevnelser ble opprettet. Rådet gir sin innstilling til førsteministeren, som så nominerer overfor Storbritannias statsminister. Deretter foretas den formelle utnevnelsen av monarken.

USA[rediger | rediger kilde]

Sheriff[rediger | rediger kilde]

En patruljebil fra New York City Sheriff’s Office, som blant annet har ansvar for tvangsfullbyrdelse, tvangsauksjoner og innkreving av bøter.
Sheriff- og marshalbetjenter
Noen byer i USA har stadig en marshal
Den føderale marshaltjenesten har blant annet ansvar for fangetransporter

I USA er sheriffen i de fleste, men ikke alle, steder den høyest rangerte politimyndighet i et fylke (county - I Louisiana: parish). Han er valgt av befolkningen. Alle som jobber for sheriffens kontor har tittelen sheriff's deputies eller deputy sheriffs, fordi de er deputert til å utføre sheriffens oppgaver. Den nestkommanderende kalles ofte undersheriff eller Chief Deputy.

Noen steder har sheriffen ansvar for å hente alle avdøde personer, og har da gjerne tittelen Sheriff-Coroner, Sheriff Coroner eller Sheriff/Coroner.

Forholdet mellom sheriffen og andre politiavdelinger varierer fra en delstat til en annen, og i noen tilfeller mellom fylkene innen en delstat. I en del stater som har et sterkt utbygget delstats- og bypoliti, særlig i den nordøstlige delen (New England) av landet, har sheriffen færre oppgaver enn ellers i landet, da fylket der har en mer formell enn praktisk betydning. I denne delen av landet er byer og bygder de administrative enhetene, og fylkets embetsmenn-deriblant sheriffen- ofte er ulønnede deltidsembetsmenn. Man kan grovt dele inn sheriffembetene i tre hovedkategorier:

  • Sterkt begrenset tjeneste: Basistjenester som å bestyre lokale fengsler, transportere fanger, sørge for sikkerhet under rettsforhandlinger, forkynne rettspapirer, foreta tvangssalg og inndragninger og å sørge for at sivilrettslige dommer blir fullbyrdet.
  • Begrenset tjeneste: I tillegg til det foregående også noen vanlige politioppgaver som etterforskning og patruljering. I noen tilfeller er disse oppgavene begrenset til saker som gjelder offentlig eiendom.
  • Full tjeneste: Alle vanlige politioppgaver, inkludert patruljering og etterforskning på tvers av kommunegrenser.

USA har omkring 3500 sheriffmyndigheter. De minste er på en eller to tjenestemenn, mens det største er Los Angeles County Sheriff's Department med 11 000 ansatte. Gjennomsnittet ligger på 24,5 tjenestemenn (2006).

Sheriff og marshal[rediger | rediger kilde]

I forholdet mellom marshal og sheriff gjelder følgende:

Marshal (eller city marshal) er en av bystyret eller magistraten (dommeren) utnevnt person for å være lovens utøvende makt i en by. Hans jurisdiksjon er innenfor bygrensen, men han kan forfølge en lovbryter for pågripelse hvorsomhelst. Har som oftest en eller ingen deptuty marshal. Dog kan en marshal utnevne midlertidige assistenter som utøver embetet kollektivt sammen med marshalen, det kalles en posse. Det finnes både marshal’s posse og sheriff´s posse. Disse brukes til pågripelse av mistenkte og rømlinger, samt vaktoppdrag.

En annen type rettshåndhever er bykonstabelen (town constable) som til forskjell fra marshal ikke tar hånd om andre lovbrudd enn forseelser (misdemeanors) og tredjegrads-forbrytelser (third degree felonies), som er slikt som hærverk, fortkjøring og lignende.

En marshal er underordnet en sheriff, det er også bykonstabelen, men de andre politimyndighetene har såkalte «fulle fullmakter», noe som innebærer at de ikke er underordnet politimyndigheter som omfatter de lokale politimyndighetenes områder. Det innebærer at en delstatspoliti (state police) ikke har kommandomyndighet over en sheriff (eller bypoliti, police department). Dog har disse instansene jurisdiksjon over visse typer lovbrudd i de lokale politimyndighetenes områder.

United States Marshal[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig den av den føderale regjeringen i Washington utnevnte rettshåndheveren i et distrikt, region eller kommende delstat.

United States Marshals Service, som er underlagt Department of Justice. Hvert av de 94 føderale rettsdistriktene har en U.S. Marshal, som med sine Deputy Marshals er ansvarlig for transport av føderale fanger og fullbyrdelse av visse sivilrettslige dommer. Det finnes også en egen marshal for høyesterett.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «shire (n.)», Online Etymology Dictionary
  2. ^ «reeve (n.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ «sheriff (n.)», Online Etymology Dictionary
  4. ^ Van Arendonk, C.; Graham, W.A. (1960–2007): «Sharīf», Bearman, P. J.; Bianquis, Th.; Bosworth, C. E.; van Donzel, E.; Heinrichs, W. P., red.: Encyclopaedia of Islam, 2. utg.
  5. ^ «History of the Sheriff», North Carolina Sheriffs' Association.
  6. ^ Sheriff, Merriam-Webster
  7. ^ «bailiff (n.)», Online Etymology Dictionary
  8. ^ fogd, NAOB
  9. ^ Bartlett, Robert, red. (2000): England Under the Norman and Angevin Kings 1075 -1225. London: OUP. ISBN 978-0-19-925101-8; s. 165–167.