Sher Bahadur Deuba
| Sher Bahadur Deuba | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 13. juni 1946 (77 år)Ashigram | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | London School of Economics | ||
| Ektefelle | Arzu Rana Deuba | ||
| Parti | Nepals Kongressparti | ||
| Nasjonalitet | Nepal | ||
Sher Bahadur Deuba (født 13. juni 1946 i Dadeldhura distrikt i det vestlige Nepal) er en nepalsk politiker og leder av partiet Nepals kongressparti. Han har vært statsminister fem ganger.
Periodene som statsminister har vært fra 12. september 1995 til 12. mars 1997, så fra 26. juli 2001 til 4. oktober 2002, deretter fra 3. juni 2004 til 1. februar 2005, så igjen fra 7. juni 2017 til 15. februar 2018 og til sist fra 13. juli 2021 til desember 2022.
Deubas politiske bakgrunn og første verv i regjeringa[rediger | rediger kilde]
Deuba ble politisk aktivist under perioden med kongelig diktatur som var offisielt kjent som Panchayat-demokratiet.
Han satt 9 år i fengsel og blei torturert.
Etter parlamentsvalget i 1991 blei han innenriksminister i regjeringa til Nepals Kongressparti under statsminister Girija Prasad Koirala (også kjent som GP).
Seinere blei karrieren hans helt prega av en voldsom rivalisering med nettopp G. P. Koirala, som tilslutt skulle lede til at Kongresspartiet sprakk.
Deubas 1. regjering - kamp mot G. P. Koirala[rediger | rediger kilde]
Deuba blei statsminister for første gang i 1995, etter at Koirala hadde utskrevet nyvalg i 1994 som Kongresspartiet tapte. Deuba måtte derfor danne ei mindretallsregjering. Han tok bl.a. inn ei fløy fra det høyremonarkistiske partiet Rashtriya Janashakti Party (RPP), som til nå hadde vært boikotta av andre partier på grunn av at lederne hadde støtta diktaturet før 1990.
Deubas første periode blei prega av voksende indre krise. Maoistopprøret starta i 1996, men blei i første omgang ikke tatt særlig alvorlig. Et viktigere problem var at alle de tre store partiene i parlamentet delte seg i fløyer som sloss mot hverandre.
Deubas regjering hadde støtte fra den fløya i Kongressen som var leda av Koiralas fiende K. P. Bhattarai. Men Koirala var sterkest i partiapparatet og parlamentsgruppa. Hans fløy saboterte regjeringa og bidro avgjørende til at den brøyt sammen i 1997.
Fra nå av tok Koirala over partiledelsen igjen. Han var statsminister i to perioder, med et mellomspill der hans gamle hovedfiende i Kongresspartiet K. P Bhattarai var regjeringssjef.
Deubas 2. regjering - fredshåp og skuffelse[rediger | rediger kilde]
I 2001 måtte Koirala gå av igjen. En hovedgrunn var det voksende opprøret, og at opprørspartiet NKP (Maobadi) nekta å forhandle med ham. Gyanendra, som nettopp var blitt konge, utnevnte Deuba til statsminister i juli 2001.
Deuba proklamerte straks våpenhvile i krigen med opprørerne, og deres partileder Prachanda svarte med å si seg villig til å forhandle.
Utover høsten var forventningene til en politisk løsning høye. Det så ut til at Deuba også var optimistisk når det gjaldt mulighetene for en varig fred.
Men i november erklærte maoistene at forhandlingene var nytteløse, og satte igang en bølge av nye angrep. I det kommende året blei krigen hardere enn noen gang før.
Unntakstilstand og opptrapping av krigen[rediger | rediger kilde]
Deuba innførte nå unntakstilstand, pressesensur, forbød et stort antall organisasjoner og aviser som blei anklaga for å ha sympatier med maoistene, osv.
Han fikk støtte til opptrappinga av krigen fra stormaktene, særlig India, USA, Kina og forskjellige EU-land.
Dødstallene vokste kraftig, de fleste drepte var fattigfolk på landsbygda uten direkte kontakt med opprørerne. Det samme gjaldt alle slags menneskerettighetsbrudd, fra fengsling av journalister til voldtekter og annen mishandling, drap og forsvinninger. Dette førte etter hvert til voksende opposisjon.
Unntakstilstanden måtte godkjennes i parlamentet hver 3. måned. I januar 2002 fikk den stort flertall. Bare de kommunistiske småpartiene stemte mot. I mai var derimot både det store, sosialdemokratiske kommunistpartiet UML og Koirala, leder for Nepals Kongressparti, mot fornyelsen.
På våren 2002 utsatte Deubas regjering nyvalg til tusener av lokale kommunestyrer utover landet. Istedenfor å fornye mandatet til de valgte kommuniestyrene, som var dominert av UML, innsatte den funksjonærer sentralt til å styre. Det kan ha bidratt til at UML nå vendte seg mot unntakstilstanden.
Partisplittelsen mai 2002. Nepali Congress (Democratic)[rediger | rediger kilde]
En stund så det likevel ut som om en avtale med UML kunne være mulig. Men Koirala innkalte Deuba til å stå til rette for ledelsen i Kongresspartiet for å forklare hvorfor han fremma fornyelse av unntakstilstanden for nasjonalforsamlinga mot partiets vedtak.
Deuba svarte med å oppløse parlamentet den 22. mai. Han erklæret at nyvalg skulle holdes innen 1/2 år, og brukte unntaksbestemmelser for å fornye unntakstilstanden i 3 måneder ved dekret fra regjeringa.
Koiralas og Deubas fløyer erklærte nå gjensidig at den andre parten var ekskludert fra partiet.
Da en domstol bestemte at Koiralas fløy hadde retten til partinavnet, stifta Deubas fløy et nytt parti: Nepali Congress (Democratic) ( NC(D) – Nepals Kongressparti (demokratisk)), som fikk med seg omtrent halvparten av parlamentsrepresentantene.
Deuba avsettes av Gyanendra høsten 2002[rediger | rediger kilde]
Over sommeren blei situasjonen stadig vanskeligere for Deubas regjering. Maoistopprøret gikk fram, tross stor brutalitet fra hæren og økende utenlandsk støtte til regjeringa.
Løftet om parlamentsvalg begynte også å bli plagsomt for Deuba. Nepals Kongressparti hadde reint flertall i det parlamentet som blei valgt i 1999. Men fra mai var Kongressen sprengt i to jamnsterke fraksjoner, og rolla som største parti overtatt av UML. Deubas nye NC(D)hadde ingen grunn til optimisme i et nytt valg.
Deuba foreslo derfor for kong Gyanendra at nyvalg skulle utsettes på ubestemt tid, og han skulle fortsette å regjere på kongelig dekret, med støtte i særrettigheter kongen hadde fra grunnlova i 1990.
For Gyanendra blei dette en kjærkommen mulighet til å starte ei utvikling i retning av et åpent kongelig diktatur, som hans far hadde innført i 1960. Kongen svarte på Deubas forslag med å erklære at Deuba ikke hadde klart jobben sin, avsette ham, og ta over som statsleder sjøl.
Deubas 3. regjering på Gyanendras nåde[rediger | rediger kilde]
Gyanendra gikk nå over til å regjere som hans far Mahendra og bestefar Tribuvan hadde gjort mellom 1951 og 1959: Han innsatte svake regjeringssjefer uten politisk og parlamentarisk støtte, som var avhengige av å støtte seg på kongemakta. Statsministrene måtte ta støyten ved å stå for en stadig mer upopulær politikk, og kunne kastes tilside og erstattes av nye når de var utbrukt.
Etter at de to viktigste monarkistene var innsatt – og avsatt – satte Gyanendra inn Deuba som statsminister igjen i juli 2004.
Deubas 3. regjering var en koalisjon med bl.a. UML og ei fløy av monarkistpartiet RPP. Politisk var den klemt mellom maoistene, som gikk fram militært og fikk kontroll over stadig større deler av landet, kongen, som forlangte framganger i kampen mot maoistene som regjeringa ikke kunne skape, og demonstranter i Kathmandu og andre storbyer, bl.a. leda av studenter fra regjeringspartiet UML, som krevde fred og forhandlinger med opprørerne.
Deuba-regjeringa blei derfor også et stadig mer motvillig og ubrukelig redskap for kongen, som den hadde all makt fra, nå som parlamentet var oppløst.
Partiene mot kongen - Gyanendras statskupp[rediger | rediger kilde]
Gyanendra hadde nå brukt opp muligheta til å danne regjeringer bygd på politikere som i hvert fall en gang (i 1999) hadde hatt et mandat fra folket i valg. I 2002 hadde han godkjent både utsettelsen av lokalvalga og sentrale parlamentsvalg i ubestemt tid. Men nå begynte han å snakke om nyvalg igjen.
De parlamentariske partiene derimot, ville ikke være med på nyvalg. De hadde i flere år vært jaga ut av mesteparten av valgkretsene i landet av opprørerne, og var upopulære etter endeløse krangler og korrupsjonsafærer. Isteden kom de med et stadig sterkere krav om gjeninnkalling av parlamentet fra 1999, som kongen og Deubas 2. regjering hadde oppløst i 2002.
Deuba hadde ingenting å håpe på fra nyvalg, og avviste å innkalle nyvalg for kongen.
Kongen svarte med å stadig åpnere snakke om statskupp. 1. februar 2006 avsatte han Deubas 3. regjering og tok all politisk makt sjøl.
Deuba fikk derfor oppleve å to ganger på 3 år bli avsatt av kong Gyanendra gjennom statskupp. Han blei det siste ofre for kongens framstøt for å avskaffe parlamentarisk demokrati i Nepal, etter at han sjøl hadde vært en viktig hjelper i de første fasene av Gyanendras kamp mot demorkatiet.
NC(D) inn i Sjupartialliansen. Avtalen med maoistene[rediger | rediger kilde]
Gyanendras andre statskupp blei fulgt av at han åpent erklærte at han tar sikte på å lage et nytt politisk system, der rojalistiske partier stiller til valg uansett om de partlamentariske partiene boikotter.
Dette førte til at alle de største parlamentariske partiene samla seg i Sjupartialliansen for demokrati i Nepal for å kjempe for gjenninføringa av demokratiet og parlamentarismen.
Deubas parti NC(D) hadde mellom 2002 og 2005 holdt seg unna de politiske protestene mot oppløsninga av parlamentet (ikke så rart, ettersom Deuba var den som opprinnelig oppløste 1999-parlamentet i mai 2002!). Nå endra partiet kurs, og blei med i Sjupartialliansen.
I løpet av våren blei det klart at Sjupartialliansen hadde komment til en forståelse med opprørerne i NKP (Maobadi). I november undertekna partene en avtale i Delhi som var støtta av India, FN og EU. Avtalen var fra Sjupartialliansens side forhandla fram av dets to største og dominerende partier, Nepals Kongressparti og UML.
USAs ambassadør i Nepal advarte partiene kraftig mot avtalen.
Deuba i fengsel - og ut igjen[rediger | rediger kilde]
Deuba blei i juli 2005 dømt til to års fengsel for korrupsjon. Han oppfattes som den mest proamerikanske og konservative partilederen i alliansen, og hans fravær blei av noen kommentatorer nevnt som grunnen til at NC(D) godtok samarbeidet med maoistene så problemfritt.
Etter at maoistene og Sjupartialliansen i februar 2006 gjennomførte en vellykka boikott mot kong Gyanendras lokalvalg, satt partene på ny i forhandlinger i Delhi i mars. Denne gangen var Sjupartialliansen i tillegg til Kongressen og UML også representert av det nest største parlamentariske kommunistpartiet, Rashtriya Jana Morcha (RJM).
De to sidene blei enige om å bl.a. starte en stor protestbevegelse i april 2006.
Men da avtalen skulle signeres av partiene i Sjupartialliansen, nekta NC (D) å underskrive. Problemet blei løst ved at NKP (Maobadi) og Sjupartialliansen sendte ut en identisk uttalelse hver for seg.
Kommentatorer pekte på at Deuba overraskende slapp ut av fengselet 13. februar 2006. (Høyesterett oppløste anti-korrupsjonsorganet som hadde dømt ham.)
Noen mente at Deuba ville vise USA at han ikke ville undertegne samme dokument som maoistene, eller å markere NC(D)s betydning i Sjupartialliansen.
Det blei også rapportert at NC(D) og Kongresspartiet drøfta gjenforening. Hvis dette er riktig, kan grunnen være at lederne regna med at diktaturet snart ville falle og det ville bli nyvalg, der strid mellom kandidater fra to konkurrerende kongresspartier kunne føre til at begge gjorde et dårlig valg.
Deuba og koalisjonsregjeringa etter opprøret i 2006[rediger | rediger kilde]
Etter at Jana Andolan 2006 seira i april, gikk NC(D) inn i regjeringa som Sjupartialliansen danna under G. P. Koirala.
I begynnelsen av mai varsla det nyinnkalte parlamentet (som opprinnelig var valgt i 1999 og oppløst av Deuba 22. mai 2002) at det planla å begrense kongens politiske makt, ta fra ham kommandoen over hæren, osv.
Men vedtaket blei utsatt. Ifølge ryktene skyldtes det at Deuba satte seg mot det, og bl.a. ønska at kongen skulle beholde kommandoen over hæren.
Dette førte til voldsomme protester i Kathmandu, og vedtaket blei gjort noen dager seinere.
Deuba dementerte at han hadde sagt dette. Men kommentatorer som pekte på hans nære forhold til kongehuset og USAs ambassade, mente likevel at ryktet var sant.