Sharif Husayn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sharif Husayn

Sharif Husayn (arabisk: ‏حسین بن علی‎, Ḥusayn bin ʿAlī; født i 1854 i Istanbul, død 4. juni 1931 i Amman) var emiren av Mekka fra 1908 til 1917, da han erklærte seg selv til konge av Hejaz og han fikk internasjonal anerkjennelse med denne tittelen.

Husayn er den eldste sønnen til Sharif Ali ibn Muhammad og hans kone, Salha Bani-Shahar. Husayn er mest kjent for å ha startet det arabiske opprøret i 1916 mot det stadig mer nasjonalistiske osmanske riket i løpet av den første verdenskrig. Hans uavhengighetserklæring skjedde i samforstand med britene og med hjelp av Lawrence av Arabia. Han inntok de osmanske garnisonene i Mekka och Jiddah og antok så tittelen konge av Hejaz.

I 1924, da Det osmanske kalifatet ble offisielt avskaffet, utropte Husayn seg til kalifen av alle troende muslimer.

Hans planer om et «Storarabia» ble imislertid mislykket og i 1924 måtte han etter et angrep fra emiren Ibn Saud i Nejd abdisere til fordel for sin eldste sønn Ali. Ved kalifatets avskaffelse ved Atatürk i 1924 erklærte Husayn seg som kalif men kravet på kaliftittelen fikk en blandet mottagelse, og han ble forvist til Kypros. Han døde i Amman i Jordan.

Husayns andre sønn Abdullah blev emir i Transjordan, senere konge av Jordan (1921-1951), og hans tredje sønn Faisal ble konge av Irak (1921-1932).

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 - 
Konge av Hijaz
Etterfølger:
 Ali bin Hussein