Shaku

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Shaku (尺) er en gammeldags japansk måleenhet for lengde, tilsvarende ca. èn fot. Som med mange andre måleenheter så var og dette tatt med ide fra naturen: gjennomsnitts lengden mellom "leddene" i bambus. Siden 1891 har shaku vært definert som 10/33 deler av en meter (ca. 30.3 cm, eller 11.93 tommer, eller mer nøyaktig 3.3 shaku på èn meter. Èn shaku blir delt i 10 sun (寸).

En annen måleenhet ble også kalt shaku, men denne var kun for å måle størrelser på tekstiler. Denne shakuen ble beregnet til å være 125/330 deler av èn meter (ca. 37.9 cm, eller 14.9 tommer). Når det var nødvendig med en måte å skille på disse shakuene, så ble tekstil enheten referert til som "Kujirajaku" (hval shaku, ettersom linjalene brukt tekstil oppmåling var laget hval hår) og den andre shakuen ble referert til som kanejaku (metall shaku).

På grunnlag av Japansk lov ble denne måleenheten tatt ut av offisiell bruk den 31. mars 1966, men innen enkelte områder som tradisjonelt snekker/trearbeid og sverd produksjon blir denne måleenheten ennå brukt. Måleenhetene ken og er enda større enn èn shaku: seks shaku blir en ken; ti shaku blir en jō. Ken blir mest brukt til å måle avstanden mellom søylene i tradisjonelle bygninger som f.eks Buddist tempel og Shinto helligdommer.

Den ekte "gyldne shaku" (laget av elfenben) linjalen blir oppbevart i Shosoin i Nara.

Shakuhachi er et Japansk musikk instrument som er 1 shaku og åtte (hachi) sun langt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]