Shackleton isbrem
Shackletonisbrem er en stor isbrem som dekker om lag 380 kilometer av kysten av Øst-Antarktis fra 95° til 105° østlig lengde. Den strekker seg om lag 150 kilometer ut i sjøen i den vestlige delen og 65 kilometer i den østlige, og dekker et areal på 33 820 km². Den skiller Queen Mary Coast i vest fra Knox Coast i Wilkes Land i øst, og ligger ut mot Mawsonhavet.
Isbremmen ble oppdaget av Wilkes-ekspedisjonen 1838–1842, som kartla den østlige delen fra USS «Vincennes» i februar 1840. Den ble ytterligere utforsket av den australasiatiske antarktisekspedisjonen 1911–1914 under Douglas Mawson, som navnga den etter polarutforskeren Ernest Shackleton. Isbremmen ble kartlagt i 1955, basert på flyfotografier tatt under Operasjon Highjump 1946–1947.
Se også[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Composite Gazetteer of Antarctica Den vitenskapelige komite for antarktisforskning (SCAR). Katalognr. 13066