Sfakteria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sfakteria
Σφακτηρία
Sfakteria sett fra Pylos
Sfakteria sett fra Pylos
Geografi
Plassering De joniske øyer
Areal 5 km²
Høyeste punkt 137 meter
Administrasjon
Hellas
Hellas
Demografi
Befolkning Ubebodd
Plassering

Sfakteria (gresk: Σφακτηρία), eller Sfagia, er en liten ubebodd gresk øy på vestkysten av Peloponneshalvøya. Den ligger i Middelhavet utenfor ankomsten til havnebyen Pylos i Messenia, og tilhører øygruppen de joniske øyer. Stedet er kjent for flere historiske slag.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Øya Sfaktiria ved inngangen av bukten til Pylos.

Sfaktiria består av steinete øy med bratte skråninger i sør opp til 90 meter høye klipper, overgrodd av tett kratt. Den er 4,6 km lang og 1 km bred som dekker et areal på 5 km². Det høyeste punktet er 137 meter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Grunnet sin plassering har Sfakteria vært åsted for flere historie slag.

Slaget ved Sfakteria (425 f.Kr.)[rediger | rediger kilde]

Etter feilslåtte fredsforhandlinger mellom Sparta og Athen under Peloponneskrigen i 425 f.Kr. fulgte slaget ved Pylos. Under slaget ble et antall spartanere som var strandet på øya Sfakteria angrepet i et nytt slag, slaget ved Sfakteria, beskrevet av historikeren Thukydid. De ble nedkjempet og tatt til fange av en athensk styrke under ledelse av Kleon og Demosthenes. Levninger av den antikke festningen på høyden Agios Elias på nordsiden av øya, der spartanerne hadde søkte tilflukt, ble ødelagt under den andre verdenskrig ved at moderne militære anlegg ble bygget.

Slaget ved Sfakteria (1825)[rediger | rediger kilde]

Under den greske selvstendighetskrigen (18211829) mot det osmanske rike ble den 8. mai 1825 utkjempet et slag på øya mellom gresk frihetskjempere ledet av Anastasios Tsamados og en stor egyptisk-arabisk styrke ledet av Ibrahim Pasha. Rundt 1500 arabere gikk i land på øya angrep en liten kontinent av greske sjøfolk og soldater som standhaftig forsvarte seg. Tsamados ble skutt i beina, men kjempet videre på knærne inntil han ble drept.

Slaget ved Navarino (1827)[rediger | rediger kilde]

Den 20. oktober 1827 ble sjøslaget som ble kjent som slaget ved Navarino utkjempet i bukta ved øya Sfakteria hvor en allierte flåte bestående av stormaktene Storbritannia, Frankrike og Russland møtte en osmansk-egyptisk flåte under Ibrahim Pasha. 82 osmanske krigsskip ble senket, og rundt 8000 arabere ble drept. De allierte mistet ikke et eneste skip, og kun 181 menn ble drept. Slaget var avgjørende for utfallet av den greske selvstendighetskrigen og førte til Hellas vant sin selvstendighet etter år med krig mot det osmanske rike. Selv i dag er det skipsvrak fra denne kampen på havbunnen.

Monumenter[rediger | rediger kilde]

Slaget ved Navarino, maleri av Ambroise Louis Garneray malerier (ca 1830)

Det er i dag flere monumenter på øya som minnes slaget ved Navarino, og andre falne:

  • Monument for den franske kaptein Mallet på sørspissen av øya
  • Monument for falne russiske sjømenn på den nordlige spissen ved en liten kirke.
  • Minnesmerke for grev Annibale Santorre di Rossi de Pomarolo (død 1825) på østkysten av øya. Drept av tyrkiske tropper.
  • Grav for prins Paul Marie Bonaparte (død 1827 i Spetses)
  • Et monument for falne britiske sjøfolk står på en liten holme Khelonaki midt i bukta.