Seymourøya

Seymourøya
	Geografi
Plassering	Sørishavet
Øygruppe	James Ross-øyene
Areal	100 km²
Lengde	19,2 kilometer
Bredde	8,8 kilometer
	Administrasjon
Land	ingen verdi
	Posisjon
	; Seymourøya; 64°14′00″S 56°37′00″V
	Seymourøya på Commons

Seymourøya (engelsk: Seymour Island, spansk: Isla Marambio) er en liten øy ved den nordre delen av Antarktishalvøya i Antarktis.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Seymourøya ligger i Weddellhavet cirka 90 km øst for Trinityhalvøya. Øya er av vulkansk opphav og har et areal på ca. 110 km² med en lengde på ca. 21 km og en bredde mellom 3 og 8 km.

Argentina opererer forskningsstasjonen Marambio på øya.

Historie[rediger | rediger kilde]

Nordspissen av Seymourøya ble observert i 1843 av en britisk ekspedisjon under ledelse av James Clark Ross, som navnga den Cape Seymour etter kontreadmiral George Francis Seymour. I 1892 konstaterte nordmannen Carl Anton Larsen at det dreide seg om en øy. Han fant en mengde ulike fossiler på øya, og Seymourøya besøkes ofte av paleontologer.

Deler av den den svenske antarktisekspedisjonen 1901–03 ledet av Otto Nordenskjöld var tvunget til å overvintre her i 1902. Hele ekspedisjonen ble berget fra Seymour Island i 1903, inkludert C.A. Larsen som var kaptein på det forliste ekspedisjonsskipet «Antarctic».

Den 29. desember 1969 åpnet Argentina den permanente forskningsstasjonen Base Antártica Marambio.

Kulturminne[rediger | rediger kilde]

En treplakett ble oppført 10. november 1903 i Penguins Bay av mannskapet på det argentinske skipet «Uruguay» etter bergingen av medlemmene av den svenske antarktisekspedisjonen. Argentina reiste en steinvarde samme sted i januar 1990 til minne om hendelsen. Plaketten og varden er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis og er vernet av bestemmelsene i Antarktistraktaten.