Seychellenes historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mahé på Seychellene, den største av 115 øyene.

Seychellenes historie i de skriftlige kildene går i hovedsak tilbake til 1500-tallet da portugisiske Vasco da Gama i 1502 utforsket øyene som ligger øst for det afrikanske fastlandet i Det indiske hav, nord for Madagaskar. Øyene ble annektert og beslaglagt av Frankrike1700-tallet, og i 1768 slo franske plantasjeeiere seg ned på øygruppen. Afrikanske slaver ble ført til øyene og den karakteristiske kreolspråket Seychellois Creole ble utviklet. Storbritannia overtok besittelse av øyene tidlig på 1800-tallet. Seychellene ble en selvstendig republikk i 1976 etter to hundre år med europeisk kolonistyre. Et sosialistisk ettpartistyre hersket over landet fra 1977 og fram til 1993. Det ble utført demokratiske valg dette året og som ble vunnet av det samme sosialistiske partiet.

Historie fra før kolonitiden[rediger | rediger kilde]

Seychellenes tidlige historie er bortimot ukjent. Malayer, et folkeslag fra Malayahalvøya og Borneo i Sørøst-Asia, innvandret og bosatte seg på øyene, og til sist også Madagaskar, en gang mellom 300 og 200 f.Kr. Arabiske sjømenn og handelsmenn seilte over Indiahavet og var antagelig kjent med øyene, skjønt de bosatte seg ikke der. Et manuskript som er datert år 851 e.Kr., skrevet av en arabisk handelsmann, viser til Maldivene og «de høyere øyene», muligens Seychellene.

Arabere handlet den meget verdsatte Coco de Mer, en kokosfrukt, som er funnet utelukkende på Seychellene, lenge før europeerne oppdaget øyene.

Oppdagelsenes tidsalder[rediger | rediger kilde]

I 1502 oppdaget Vasco da Gama øyene da han krysset havet fra India til østlige Afrika. Det ble da kjent som Amirantes, «Admiralens Øyer». Granittøyene begynte å bli nedtegnet på portugisiske diagrammer som «De syv søstre».

I mars 1608 seilte en handelsflåte fra Det britiske ostindiske kompani på veg til India. En storm førte til at mannskapet på skipet Ascension oppdaget «høyt land» den 19. januar 1609. De ankret opp i «som i en dam». De fant ei øy som ikke var befolket, men med rikt med ferskvann, fisk, kokosnøtter, fugler, skilpadder, kjempeskilpadder som etterfylte skipets forsyninger med. Ascension seilte videre, rapporter om sitt funn, men britene tok ingen grep for det nye landet.

Mot slutten av 1600-tallet kom pirater fra Karibia til Indiahavet og opprettet base på Madagaskar og på Seychellene, og derfra overfalt handelsskip som kom og forlot Rødehavet og Persiabukten.

Franskmennene hadde okkupert Ile de France (omdøpt til Mauritius av britene i 1810) siden 1710. Denne kolonien vokste i betydning, og i 1735 ble en energisk administrator utnevnt, Bertrand-François Mahé de La Bourdonnais (1699–1723). Hans oppgave var å beskytte den franske sjøruten til India. La Bourdonnais, selv en sjømann, vendte oppmerksomheten mot en raskere passasje fra Mauritius til India. Med denne hensikten sendte han i 1742 en ekspedisjon under kommando av Lazare Picault for å mer nøyaktige kartlegge øyene nordøst for Madagaskar.

Den 21. november 1742 ankret skipene Elisabeth og Charles opp ved Mahé ved Anse Boileau (men ikke ved Baie Lazare som senere feilaktig ble oppgitt). De fant et rikt land, noe som fikk Picault til å navngi landet øya for Ile d'Abondonce. Picaults kartlegging var dårlig, så dårlig at han i 1744 ble sendt tilbake, og da navnga han hovedøya til Mahé (i ære av sin beskytter Mahé de La Bourdonnais), og hele øygruppa for Iles de la Bourdonnais. Han hadde store forhåpninger for Iles de la Bourdonnais, men øyene ble igjen glemt da La Bourdonnais ble erstattet i 1746.


Før kolonistyret (1890–1794)[rediger | rediger kilde]

Britisk styre (1794–1976)[rediger | rediger kilde]

  • 1794Storbritannia annekterer Seychellene, noen av dem blir administrert fra Mauritius.
  • 1903 – Seychellene blir en separat britisk koloni.
  • 1948 – De første valget til en lokal lovgivende forsamling.
  • 1964 – De første politiske partiene blir dannet.
  • 1966 og 1970 – «Seychellenes Demokratiske Parti» vinner valgene.

Uavhengighet og ny politisk orden (1976–2001)[rediger | rediger kilde]

  • 26. juni 1976 – Seychellene blir uavhengig og blir regjert av en koalisjon, med James Mancham som president og France René som statsminister.
  • 1977 – René gjør kupp mot Mancham og blir innsatt som president.
  • 1978 – René innfører ny grunnlov, som gjør landet om til en ettpartistat.
  • 1981 – Et forsøk av sørafrikansk-baserte leiesoldater på å gjeninnsette Mancham, blir nedkjempet ved hjelp av soldater fra Tanzania.
  • 1982 – Opprør i hæren blir forhindret.
  • 1991 – President René tillater flere partier.
  • 1993 – René gjenvelges i flerpartivalget.
  • 1998 – Renés parti vinner 30 av 34 seter i valget.

Det nye århundret (2001–)[rediger | rediger kilde]

  • September 2001 – President René vinner nok et periode med 54% av stemmene. Han slår opposisjonskandidaten Wavel Ramkalawan.
  • Desember 2002 – President Renés vinner valget, selv om opposisjonspartiet får flere stemmer i parlamentet.
  • Juli 2003 – Økonomiske reformer blir innført, noe som medfører at Seychellene trekker seg fra Southern African Development Community (SADC) og stenger tre diplomatiske stasjoner.
  • 2004
    • April – President René trekker seg, og blir erstattet av tidligere visepresident James Michel.
    • 26. desember – Seychellene rammes av tsunamien. Bare et fåtall blir drept, men de materielle skadene er enorme på øygruppen.
  • 27. februar 2019 døde Albert René - Seychellenes president fra 1977 til 2004 - 83 år gammel.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]