Sevliden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sevliden eller Sevle`n er tittelen på en slått fra Telemark og Numedal som finnes i en rekke varianter. Navnet skriver seg fra et sagn eller overlevert fortelling.

Sevliden het egentlig Ola Olsson Sevlid og levde fra 1808 til 1834. Han var en villstyring og slåsskjempe, men også en god lausdanser, fra Nore i Numedal. Han kom i slagsmål med kramkaren Torleiv Gjermundson Ketilsland fra Veggli i 1832, og kom til å drepe ham. Dette ble Sevliden dømt til døden for, og henrettelsen fant sted på Stengelsrudmoen, ikke langt fra Kongsberg.

Før halshoggingen kom det en prest til ham og spurte om han skulle be for ham, men Sevliden avviste dette med orda: "Eg tenkjer nok Sevliden greier seg sjøl". Så trallet han på hallingen som siden har båret navnet hans. Noen sier at han gjorde et hallingkast på vollen før han gikk til retterstedet. Andre sier at leppene fortsatte å bevege seg etter at hodet var hugget av.

Truls Ørpen fortalte at eldre folk i Krødsherad tralla stevet med ordene: Eg tenkjer nok Sevliden vågar seg sjøl. Etter årstallene å dømme, kam Ørpen ha møtt folk som har opplevd hendelsen. Henrettelsen fant sted vel 50 år før han ble født.

Den mest kjente varianten av slåtten ble bygget ut av Svein Løndal, og ytterligere definert av sønnen Kjetil Løndal. Slåtten er et bravurnummer på hardingfele, og regnes som en teknisk utfordring og et svennestykke for ambisiøse spelemenn. Torgeir Straand opptrådte med slåtten på Talentiaden1990-tallet.

Kilde: Svale Solheim: Slåttesegner.