Sevastopolfortellingene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sevastopolfortellingene
Севастопольские рассказы
Forfatter/e Leo Tolstoj
Sjanger Skisser
Originalutgave 1855
Norsk utgave 1983
Forlag Solum
Illustratør Jan Pahle
Oversetter Astrid Bjønnes
Sider 155
ISBN 8256002875

Sevastopolfortellingene (russisk: Севастопольские рассказы, Sevastopolskiye rasskazy) er noen få korte skisser om beleiringen av Sevastopol skrevet av Leo Tolstoj i 1855. De kom ut på dansk i 1911 under tittelen Fortællinger og skildringer fra Sebastopol og på norsk i 1983. Fortellingene handler om livet til russiske soldater og sivile i den russiske byen SevastopolKrim under Krimkrigen. Dette verket har gjort at Tolstoj er blitt kalt verdens første krigskorrespondent.

Fortellingene[rediger | rediger kilde]

Minnebauta om Leo Tolstojs opphold hos 4. bastion i Sevastopol

Boken inneholder tre fortellinger, også kalt skisser (sketches på engelsk):

Sevastopol i desember måned[rediger | rediger kilde]

I Sevastopol i desember måned introduserer Tolstoj leserne for livet i Sevastopol ved å ta dem med på en første omvisning. Den detaljerte turen er trolig lik en tur han selv fikk da han kom dit i november 1854. Han hadde tidligere vært offiser i hæren to år i Kaukasus, men ordnet det slik at han ble flyttet til aktiv tjeneste på Donau, hvor russerne kjempet mot tyrkerne. Da beleiringen av Sevastopol begynte i 1854, var det første gang siden Napoleonskrigene at fremmede styrker sto på russisk territorium. Tolstojs enhet ble flyttet til Sevastopol i mars, og der skrev den unge løytnanten denne første fortellingen bak bombesikrede vegger på sine frivakter.

Sevastopol i mai[rediger | rediger kilde]

I Sevastopol i mai skriver han om det fornuftstridige og forfengelige i krig. Skissen ser på krigens psykologi og det faktum at det er misvisende å tro at det er humanisme i våpenhvile, land går kontinuerlig til krig mot hverandre til tross for tidligere våpenhvileavtaler. Og offiserer bruker krig for personlig vinning. Tolstoj konkluderer med å erklære at sannheten er den eneste helten i hans fortelling: «The hero of my tale — whom I love with all the power of my soul, whom I have tried to portray in all his beauty, who has been, is, and will be beautiful — is Truth.»

Denne skissen ble stoppet av sensuren og fikk ikke bli utgitt før den var omskrevet til å bli et stykke med en helt annen tone enn opprinnelig, mer som et propagandaskrift for regjeringen, Da nektet utgiveren å gi det ut, men sensurens formann krevde det utgitt, og det kom ut uten forfatterens navn.

Sevastopol i august 1855[rediger | rediger kilde]

Etter at Sevastopol ble oppgitt 1855, reiste Tolstoj tilbake til St. Petersburg som kurer. Mens han var der, søkte han avskjed fra hæren. Mens han ventet på svar, skrev han denne skissen. Her forteller han blant annet om brødrene Kozeltsov og andre skikkelser og om fortvilelsen over at byen ble overgitt etter at tusener hadde omkommet og mens soldater fremdeles ønsket å forsvare byen. Måten han skildrer krigen og personer på peker framover mot hans store Krig og fred.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]