Settere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Setter(e) kan også vise til en utdannelse og et fag innen boktrykkerkunsten.

artikkelen inngår i
«serien om tamhunden»
Myndelgosml.svg
English setter.jpg
Andre artikler om hunder
Generelle artikler
Artikler om brukshundtyper
Artikler om hundegrupper
Artikler om hunderaser
Artikler om hundesport
Artikler om hundeforeninger
Artikler om hundeskoler
Lister over hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Settere (entall = setter, av eng. setting, som betyr å stivne eller fryse til) er en betegnelse som brukes om en liten gruppe stående fuglehunder som trolig oppsto på de britiske øyer1600-tallet.

Historien bak[rediger | rediger kilde]

Opphavet er uklart, men man tror at en gamle spanske pointertyper og spaniels finnes i de tidlige blodslinjene. I 1576 skrev Johannes Caius om en spesielt langbent hund som ble benyttet til å jakte rapphøns i boka si om «English Dogges». Denne hunden tok stand og markerte fuglens posisjon på settervis, i motsetning til mer kortbente spaniels som snarere jaget fuglen inn i et fangstnett. Dette er trolig den første beskrivelsen man har av en såkalt setter, men det er lite trolig at denne hunden kunne kalles en egen hunderase. Man kan imidlertid tenke seg at slike hunder må ha dannet grunnlaget for dagens settere.

Settere og spaniels ble opprinnelig brukt til såkalt nettjakt. Når jegeren skulle kaste nettet over byttet, som enten var fugl eller småvilt, var det preserende at hunden la seg ned, slik at den ikke kom i veien for kastet. Det er derfor overveiende sannsynlig at uttrykket setter har en sammenheng med denne egenskapen.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Alle settere har utmerket luktesans. De søker (i motvind) etter fugl på såkalt overvær (luktmolekyler som svever fritt i luften). Søket disse hundene gjør er forholdsvis vidstrakt, selv om det varierer noe mellom rasene og individene. For setteroppdrettere har det gjennom årene også vært viktig at selve søket skal være så estetisk som mulig, men uten at det går for mye utover effektiviteten. Når den oppdager fugl som trykker mot marken gjør den stand, dvs. stopper opp og fryser til, med nesen pekende mot fuglen. Slik vet jegeren hvor fuglen befinner seg, og kan være klar når hunden bes om å reise den.

Setterrasene[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]