Serif

	Sans-serif skrifttype
	Serif skrifttype
	Serif skrifttype (røde seriffer)

Seriffer er de mer eller mindre tynne tverrstrekene som avslutter stammene til skrifttyper i antikva-familien. Seriffer kalles også føtter. Et eksempel på en skrifttype med seriffer er Times New Roman.

Selv om det har vært vanskelig å bevise, er det en utbredt oppfatning at seriffer øker lesbarheten gjennom å skape en sammenheng mellom bokstavene, men senker lesbarheten hvis skriften er veldig liten. Fonter med seriffer brukes derfor nesten utelukkende i bøker, men brukes langt mindre for tekst på skjerm. Teksten du leser nå er for eksempel satt i en sans-serif-font (uten seriffer).

I videre forstand brukes også begrepet seriffer om andre dekorasjoner på skrifttegn, som dråper eller flammer på hebraiske bokstaver som ש.

Lesbarhet

Det er en utbredt oppfatning at seriffer øker lesbarheten til trykt tekst, og seriffer er derfor dominerende i lengre trykte tekster som avisartikler og bøker. Effekten har imidlertid vært vanskelig å måle i vitenskapelige studier, og ulike studier har gitt tvetydige resultater. Colin Wheildon, som forsket på dette i perioden 1982–1990, fant at mangel på seriffer førte til ulike vanskeligheter som svekket leserens oppfatning av teksten. I følge Kathleen Tinkel, tyder undersøkelser på at «de fleste sans-serif fonter har litt lavere lesbarhet enn de fleste serif fonter, men … forskjellen kan oppveies gjennom generelt god setting». Andre studier har ikke funnet noen signifikant forskjell i lesbarhet mellom fonter med og uten seriffer.

For skjermbruk er det mer vanlig å bruke fonter uten seriffer (sans-serif). Spesielt ved lav oppløsning ser fonter uten seriffer generelt bedre ut. Teknologier som font hinting, antialiasing og subpiksel-rendering har imidlertid bidratt til å forbedre lesbarheten for serif-fonter på skjerm og forskjellen mellom skjerm og papir er blitt mindre.