Serial Copy Management System

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Serial Copy Management System, eller SCMS er et DRM-system utviklet spesielt for DAT-formatet. Systemet setter en bit i alle kopier, som bestemmer om kopien tillater videre kopiering eller ikke. Originalen har normalt ikke kopirestriksjoner, fordi den grunnleggende tanken bak er å hindre seriekopiering, og ikke enkeltkopiering. Systemet er også tatt i bruk på MiniDisc- og DCC-spillere og -opptakere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Da Sony utviklet DAT-formatet på 1980-tallet responderte musikkbransjen, med RIAA i spissen, med å kjempe mot lanseringen av DAT-kompatible avspillere og opptakere. Bransjen fryktet at muligheten for å kunne lage perfekte kopier uten kvalitetstap ville føre til økt privat kopiering, med påfølgende nedgang i musikksalget, og tapte inntekter for produsentene. RIAA forsøkte i første omgang å stanse lanseringen av DAT-opptakere ved å lobbyere mot Kongressen, og argumenterte bl.a. med at hjemmekopiering med kassetter allerede påførte bransjen 1,5 mrd dollar i tapte inntekter i året. Organisasjonen fulgte opp med å foreslå flere lover der alle opptakere skulle utstyres med et kopibeskyttelsessystem, som hindret ulovlig kopiering dersom produsenten ikke ønsket det. Lovforslaget om å gjøre et slikt system påbudt ble kraftig motarbeidet av en rekke grupper, organisasjoner og artister, og ble aldri vedtatt.[1]

Etter dette truet RIAA med å saksøke alle som innførte DAT-opptakere til USA, og det var heller ingen som gjorde det i denne perioden. Rundt 1990 begynte RIAA å lete etter et akseptabelt kompromiss med elektronikkforhandlere, og i 1992 resulterte dette i loven the Audio Home Recording Act. Denne stadfestet at blanke digitale media skulle skattlegges, og inntektene skulle gå til RIAA. I tillegg skulle det nye DRM-systemet SCMS bli innført. SCMS fikk en blandet mottakelse, og fikk bl.a. det mindre flatterende kallenavnet «scums» av brukere.

Tekniske detaljer[rediger | rediger kilde]

SCMS benytter seg av en bit i metadataen, og innstillingen på denne biten er utslagsgivende for hva slags kopibeskyttelse innholdet har. Det er tre innstillinger: 00 (kopiering tillatt), 11 (én kopiering tillatt) og 10 (kopiering forbudt). En kopi av innhold merket med 00 vil også merkes med 00, som tillater ytterligere kopiering. En kopi av innhold merket med 11 vil merkes med 10, og forhindre ytterligere kopiering.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ehlke, Therese A. (1988), Disc, DAT and Fair Use: Time to Reconsider, California Western Law Review, Vol. 25, iss. 1, s 97-122