Sergej Uvarov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Uvarovs portrett av Orest Kiprensky, 1815.

Grev Sergej Semionovitsj Uvarov (Russisk: Сергей Семёнович Уваров) (født 25. augustjul./ 5. september 1786greg. i Moskva, død 4. septemberjul./ 16. september 1855greg. i Moskva) var en innflytelsesrik og imperialistisk russisk statsmann.

Uvarov var gjennom giftemål i slekt med den mektige Razumovsky-familien, og var et gudbarn av Katarina den Store. Han hadde stor interesse for antikk gresk litteratur og arkeologi, og publiserte en del bøker om dette. Han kjente mange storheter i Europa på denne tiden, blant annet Alexander von Humboldt, Madame de Stael, Goethe og Vasily Zhukovsky.

Under Nikolai 1. ble han en av de store pillarene i det reaksjonære regimet. I 1832 ble han utnevnt til viseminister for offentlig utdanning. I 1833 overtok han etter sin far som minister på dette området. Dette var han frem til 1849.

Han ble valgt til æresmedlem i det russiske forskningsakademiet i 1811, og var president her fra 1818 og frem til sin død.

Uvarov var mannen som fant opp formelen "Ortodoksisme, autokrati og populisme", som skulle komme til å bli grunnlaget for hva han tok seg til da han var leder for den offentlige utdanningen. Han forhindret blant annet at ikke-adelige mennesker kunne utdanne seg, og styrket statens kontroll over universiteter og gymnasier.

Til tross for sine reaksjonære mål så var det han som la grunnlaget for et utdanningssystem med høy kvalitet i Russland, og gjeninnførte praksisen med å sende forskere til utlandet.

Kuriosa[rediger | rediger kilde]

Uvarovitt, et svært sjeldent mineral, er oppkalt etter ham