Seondeok av Silla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dronnong Seondeok av Silla (koreansk hanja: 善德女王; hangeul: 선덕여왕; revidert romanisering: Seondeok yeowang,; 606-8. februar 647) var dronning av Silla, et av Koreas tre kongedømmer, fra 632 til sin død i 647. Seondeok skal ha vært Sillas tjuesjuende hersker, og var den første regjerende dronningen i et koreansk rike, og den andre kvinnelige hersker i eget navn i i Øst-Asia etter Suiko av Japan. Under sin regjeringstid oppfordret hun til en renessanse innenfor Sillas tankegang, litteratur og kunst.

Jinpyeongs valg av etterfølger[rediger | rediger kilde]

Før hun ble dronning var Seondeok kjent som Prinsesse Deokman (德曼; 덕만). Hun var den første av kong Jinpyeong av Sillas tre døtre. Hennes nevø, prinsesse Cheonmyeongs sønn, ble siden kong Muyeol av Silla, mens hennes eldre søster Prinsesse Seonhwa giftet seg med kong Mu av Baekje, og ble mora til kong Uija av Baekje. Seonhwas eksistens er riktignok omstridt etter man skal ha oppdaget bevis som tyder på at Uijas mor var Dronning Sataek, og ikke Seonhwa, slik det er i de historiske kildene.

Siden han ikke hadde noen sønner, valgte Jinpyeong Seondeok som sin etterfølger. Dette var ingen uvanlig handling i Silla, siden kvinner også i tidligere perioder hadde hatt makt gjennom stillinger som rådgivere, enkedronninger og regenter. Gjennom rikets historie hadde kvinner også vært familieoverhoder, siden matriarkalske arvelinjer sameksisterte med patriarkalske. I Silla var derfor kvinnenes status relativt høy, men det var fremdeles restriksjoner på hvordan de kunne oppføre seg; de var frarådet fra å begå handlinger som ikke ble regnet for å være kvinnelige. Seondeoks styre kom til å føre til at do andre kvinner ble akseptert som Sillas herskere.

Seondeoks regjeringsperiode[rediger | rediger kilde]

Rekonstruksjon av Hwangryongsa-pagoden; originalen ble ødelagt under mongolinvasjonen i 1238.

I 632 ble Seondeok Sillas enehersker, og denne stillingen holdt hun til sin død i 647. Hun var den første av tre regjerende dronninger i riket; de to andre var Jindeok av Silla, Seondeoks etterfølger, og Jinseong av Silla.

Seondeks regjeringstid var voldelig; opprør og kamper i det nærliggende kongedømmet Baekje tok mye av hennes oppmerksomhet. Likevel klarte hun i sine fjorten år som dronning å bruke sin intelligens til for fordel. Da Baekje innvadrte Silla forsøkte hun å opprette en allianse med det tredje av kongedømmene, Goguryeo. Da Goguryeo også vendte seg mot Silla, styrket hun forbindelsene til det kinesiske Tang-dynastiet. Hun klarte å holde riket samlet, og sende kongelige utsendinger og embetsmenn til Kina. Seondeok har også blitt gitt æren for å først ha opprettet et koreansk ideal for ærefull oppførsel, og hun sendte unge koreanere til Kina for å få opplæring i kampsport.

Som Wu Zetian i Kina var hun tiltrukket av buddhismen, og hun fikk oppført nye buddhistiske templer. Blant de merkbare buddhistiske byggverkene hun fikk oppført var den nietasjers pagoden i Hwangryongsa. På hver av etasjene i den 80 m høye pagoden var det innskrevet navnet på et av naborikene Silla hadde som intensjon å erobre. Bunhwangsa og Yeongmyosa ble også bygd under Seondeoks regjeringstid.

Hun bygde også "Stjerneobservasjonstårnet," eller Cheomseongdae, som regnet som Øst-Asias første observatorium, og som fremdeles står i den gamle Silla-hovedstaden Gyeongju. Hun arbeidet også for å senke fattigdommen i riket.

Sangdaedeung Bidan skal også ha ledet et opprør mot henne med slagordet "kvinnelige herskere kan ikke styre landet" (女主不能善理). Legenden vil ha det til at de under opprøret så en fallende stjerne, som Bidans tilhengere tolket som slutten på dronningens styre. Kim Yu-sin, den kongelige hærens øverstkommanderende siden 629, rådet dronningen til å sende opp en brennende drage for å vise at stjernen var tilbake.

Yeomjong sa at omtrent ti dager etter Bidams opprør ble han og tredve av hans menn henrettet. Dronning Seondeok døde 8. januar 647, og Bidam ble henrettet 17. januar, etter at Jindeok av Silla hadde overtatt tronen.

Chilsuk og Seokpum skal også ha gjort opprør under Seondeoks styre, men deres opprør må ha vært kortvarig.

Hvem Seondeoks mann var er ukjent; i følge Samguk Sagi kan de ha vært Galmunwang Eum (飮葛文王 음갈문왕), mens i Hwarang Segi hadde hun tre menn med navnene Kim Yong-chun (金龍春 김용춘; Prinsesse Cheonmyeongs mann), Heumban (欽飯 흠반; en av hennes slektninger) og Eulje (乙祭 을제; som i krigstid regjerte på hennes vegne). Hun later ikke til å ha hatt etterkommere.

Legender om Seondeok[rediger | rediger kilde]

Cheomseongdae-observatoriet, det først observatorium i Øst-Asia.

Man tror at hennes fars valg av Seoneok som sin etterfølger ble begrunnet med hennes veslevoksne intelligens da hun ennå var en prinsesse. En slik historie, som finnes i både Samguk Sagi og Samguk Yusa, beretter at hennes far en gang mottok en boks med peonerfrø fra keiser Taizong av Tang sammen med et maleri av blomstene. Da hun så på bildet, bemerket Seondeok at blomstene var vakre, men det var synd at de ikke luktet noe, "for hvis de gjorde det, ville det ha vært sommerfugler og bier rundt blomstene på bildet." Hennes observasjon av peonenes mangel på lukt viste seg å stemme, og dette var kun en av mange episoder som viste hennes intellekt og dermed evne til å herske.

Det finnes også to andre eksempler på Seondeoks uvanlige evne til å oppfatte hendelser før de inntraff. I det første hevdes det at Seondeok en gang hørte en kvekkende flokk hvite frosker ved Jadeportpytten i vinter. Dette tolket hun som et tegn på et nært forestående angrep fra Baekje (de kvekkende froskene ble sett på som sinte soldater) nordvest for Silla (i astronomien symboliserte hvitt vest) i Kvinnedalen (Jadeporten ble assosiert med kvinner). Da hun så sendte sine generaler til Kvinnedalen, klarte de å fange 2000 Baekje-soldater.

Det andre er beretningen om hennes død. Noen dager før hun døde, samlet Seondeok sammen sine embetsmenn og gav dem ordren: "når jeg død, begrav meg når Doricheon (忉利天; "De bedrøvede fortjenesters himmel")." Flere tiår etter hennes død oppførte kong Munmu av Silla, rikets trettiende hersker Sacheonwangsa (四天王寺; "De fire himmelske kongers tempel") i hennes grav. Da innså adelsmennene at et av Buddhas ordtak, "Doricheon er over Sacheonwangsa," ble oppfylt av dronningen.


Forgjenger:
 Jinpyeong av Silla 
Dronning av Silla
(Koreansk monark)

(632647)
Etterfølger:
 Jindeok av Silla