Sentralstedsteorien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Christaller's central place theory animation.gif

Sentralstedsteorien er en teori lansert av geografen Walter Christaller i 1933. Teorien søker å forklare byer og steders relative størrelse og plassering i forhold til hverandre som en funksjon av menneskers handlemønster.

Christaller forutsetter at både selgere og forbrukere ønsker størst mulig økonomisk utbytte. Begrepene rekkevidde (range) og terskelverdi (threshold) er to sentrale begreper i denne teorien. For at en bedrift skal kunne gå med overskudd er butikkeieren avhengig av at rekkevidden ligger utenfor terskelverdien. Etableringer kan bli klassifisert etter rekkevidde og terskelverdi. Etableringer av funksjoner med lav orden, med kort rekkevidde og lav terskelverdi, møter de daglige behovene som forbrukere ikke er villig til å reise så langt for. Etableringer av funksjoner med høyere orden er forbrukere villig til å reise lengre for å skaffe. På denne måten oppstår det et hierarki av sentralsteder.