Sennaslekten

Sennaslekten
	Nomenklatur
	Senna;
	Synonymi
	[Cassia]
	Populærnavn
	senna, ; sennaslekten
	Hører til
	erteblomstfamilien, ; Fabales, ; Rosidae
	Økologi
Antall arter:	over 250
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	tropene
	Inndelt i
	se teksten

Senna er en slekt i erteblomstfamilien av lave busker med lange grener som bærer fire–12 par dobbeltstilte blader. Slekten har trolig mer enn 250 arter. Plantene er opprinnelig fra Arabia, men dyrkes nå vesentlig i det sørlige India, Sudan og Egypt. Fruktene er belger.

Plantene er buskaktige, ofte krypende, og har nesten alltid gule blomster. De kan minne om vikker av utseende. Belgene er tidvis bøyd, og stammen ofte litt forvedet.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Senna-arter har gode egenskaper som landskapsplante. Senna siamea har blader som kan spises som grønnsaker. Senna italica (=syn. Cassia obovata) brukes som et hårbehandlingsmiddel og har en del av de samme egenskaper som henna, men uten rødfargen. I Kina brukes Kinesisk senna (Senna obtusifolia) som ingrediens i Cassia Gum – et fortykningsmiddel ved matlaging.

Såkalt Alexandrinsk senna (Senna alexandrina) har en avførende effekt som skyldes antraquinonderivater, såkalte sennosider, og brukes derfor ofte som avføringsmiddel, for eksempel i form av hamburgerte. Aten brukes også i en rekke andre medisinske egenskaper, blant annet som middel mot betennelser. Sennosider er virkestoffet i preparatene X-prep, Pursennid og Senokot.

Stoffet resveratrol ble først ekstrahert fra planten Senna quinquangulata. Stoffet er antiinflammatorisk og planten har derved egenskaper som middel mot betennelser.

På samme måte som aloe og rabarbra, har også senna ekstrakter av Antrakinon, såkalte sennaglykosider. De virker blant annet mot forstoppelse.