Senggerinchin
| Senggerinchin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1811[1][2] Horqin venstre bakre banner | ||
| Død | 19. mai 1865 Mudan | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Barn | Boyannamohu | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet[3] | ||
Senggerinchin (eller Sengge Rinchen, Senggelinqin, kinesisk: 僧格林沁; tibetansk: སེང་གེ་རིན་ཆེན།; mongolsk: ᠰᠡᠩᠭᠡᠷᠢᠨᠴᠢᠨ; født 1811 i Kina, død 19. mai 1865 nær Heze) var en mongolsk prins og militær leder under Qing-dynastiets Kina.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Senggerinchin var en 26.s generasjons etterkommer av Qasar, en av Djenghis Khans brødre. Navnet kommer fra to tibetanske ord, «Sengge» (tibetansk: སེང་གེ་) og «Rinchen» (རིན་ཆེན་), som betyr «løve» henholdsvis «skatt».
I barnealder ble han adoptert av Suotenamuduobuji (索特納木多布濟), en jasagh av Horqin venstre bakre banner og junwang (郡王; prins av annen rang) i Qing-riket. Han arvet og overtok adoptivfarens verv og prinsetittel i 1825 under Daoguang-keiserens regjeringstid.
Hærfører[rediger | rediger kilde]
Har var prins over Qorchin-mongolene i Indre Mongolia og tjenestegjorde som så mange andre mongolske fyrster som hærfører for Qing-hærene. Mellom 1853 og 1855 kjempet han mot Taipingopprørerne og stanset med sitt kavaleri opprørernes felttog mot Beijing (1853, keiser og hoff hadde allerede forlatt byen). Under Annen opiumskrig kjempet han uten hell mot briter og franskmenn (1858–1860, Taku-festningene og forsvaret av Beijing).
Etter 1860 kjempet han med fremgang mot forskjellige opprørsgrupper i provinsene Anhui, Shandong og Henan, især mot Nien-bandittene. I mai 1865 ble han drept av nienopprørerne ved Ts'ao-chou i Shandong.
Etter hans død kanoniserte hoffet Senggerinchin i takknemlighet for hans innsats som hærfører og gjorde hans rang som prins arvelig under tittelen «lojal prins» (忠親王). I 1889 forordnet enkekeiserinne Cixi at en helligdom skulle bygges til hans minne under navnet Xianzhongci (顯忠祠), – det finnes fortsatt i bydistriktet Dongcheng i Beijing.
I historieverker skrevet i Folkerepublikken beskrives Senggerinchin som en kinesisksinnet patriot. I 1995 åpnet lokalregjeringen i Tongliao et museum viet til ham.
Senggerinchins residens (Senggelinqin wangfu) i Bakre Horqin-banner av venstre fløy ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Stephen R. Platt: Autumn in the Heavenly Kingdom: China, the West, and the Epic Story of the Taiping Civil War. New York: Knopf, 2012. ISBN 9780307271730.
- Denis Twitchett (utg.): The Cambridge history of China. Volume 10: John K. Fairbank (Hrsg.): Late Ch'ing. 1800 – 1911. Part 1. Cambridge University Press, Cambridge u. a. 1978, ISBN 0-521-21447-5.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]