Sengeledning

Sengeledning var den viktigste seremoni i middelalderens bryllupsfeiringen. Den er beskrevet i lovverkene for ekteskapsinngåelse og skildret i mange av middelalderballadene. Som skikk holdt sengeledningen seg også etter reformasjonen.

Middelalderens ekteskapsinngåelse foregår i to faser. Den første er trolovelsen eller festermålet. Festermålsavtalen er en avtale som blir inngått mellom brudgommen og brudens giftingsmann. Avtalen dreide seg om medgift, arv og økonomisk grunnlag for ekteskapet. Formelt kunne ikke bruden selv velge seg en brudgom, men var hun enke med egen økonomi, kunne hun selv bestemme.

Når festermålsavtalen var inngått med håndslag, kunne ikke avtalen brytes uten straff og bøter, men dersom det ikke ble holdt bryllup i rimelig tid, ett år, kunne avtalen bortfalle.

Bryllupet var en stor fest med gjester fra begge familiene. Om kvelden tok noen av gjestene bruden og førte henne til brudekammeret med sang, dans og lys. Hun ble kledd av, og satt opp i brudesengen. Deretter ble brudgommen hentet på samme vis og satt opp i sengen. Døren ble lukket og så skulle ekteskapet fullbyrdes ved at de hadde samleie. Sengeledningen hadde også en juridisk side. Gjester fra begge familiene skulle kunne vitne at paret hadde gått i seng sammen.

Sengeledningen i folkevisene

I middelalderballaden Karl Høvding (TSB D 55) får Karl vite at kjæresten Inger skal giftes med Magnus. Karl kommer til bryllupet og bytter klær med Ingers bror slik at ingen skal kjenne ham igjen. Han går med i sengeledningen og hjelper til med å kle av bruden:

• Så fulgte dei brura til brurehus
• Karl Høvding bar dei høge voksljos

• Så sette dei brura på ein stol
• Karl Høvding drog av henne sølvspente skor.

Karl benytter anledningen til å hoppe opp i senga til bruden og lukker døra. Magnus banker på døra med sverd og spyd, men han slipper ikke inn. Visa har flere varierende avslutninger. I en versjon dreper Karl Magnus, i en annen nøyer Magnus seg med å få Karls søster.

Kilder

• Inger Holtan, Ekteskap, frillelevnad og hor i norsk høgmellomalder, Oslo 1996, Universitetsforlaget
• Einar Hovdhaugen, Ekteskap og kjønnsmoral i norsk historie, Oslo 1976, Samlaget
• Bröllop i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder,København 1956 - 1978, bind 2, s. 306 - 322