Semjon Dezjnjov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Beringstredet

Semjon Dezjnjov (russisk: Семён Ива́нович Дежнёв – Semjon Ivanovitsj Dezjnjov), født rundt 1605 i Velikij Ustjug i Vologda oblast, død 1673 i Moskva, var en russisk kosakk og oppdagelsesreisende. Han utforsket store deler av det østre Sibir og ble i 1648 den første som seite gjennom stredet mellom Alaska og Sibir, 80 år før Vitus Bering, som senere ga stredet sitt navn Beringstredet.[1][2][3]

Biografi[rediger | rediger kilde]

RR5217-0027R.gif

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Lite er kjent om Dezjnjovs liv. Han ble født i byen Velikij Ustjug i det nordvestre Russland og begynte rundt 1630 som skatteindriver i statlig tjeneste[1]. Han bega seg til Sibir hvor han arbeidet bl.a. rundt byene Tobolsk og Jenisejsk, før han havnet i Jakutsk rundt 1638. Herfra reiste han rundt i traktene ved elvene Indigirka, Lena og Jana og så langt øst som Kolyma.[1]

I juni 1647 foretog han sammen med pelshandleren Fedot Aleksejev en reise fra Kolyma til Anadyr, men isforholdene gjorde at de måtte avbryte ekspedisjonen.

Ekspedisjonen 1648[rediger | rediger kilde]

Den 20. juni 1648 startet en ny ekspedisjon mot området. 90 mann i sju små båter (av typen «kotsj») forlot byen Nizjnekolymsk med kurs østover, og de nådde munningen av Kolyma i juli. Herifra fortsatte man mot øst langs Tjuktjerhalvøyas kyst og rundet deretter Nordøstkapp og seilte videre mot sydvest[1][3] til Diomedesøyene.

Deretter ble ekspedisjonen dramatisk. Rundt oktober forsvant Aleksejevs gruppe sporløst til havs under en storm, og Dezjnjovs gruppe forliste ved fastlandskysten og ble tvunget til å overvintre ved Anadyrelva som de nådde frem til i desember.[1][3]

Våren 1649 fortsatte ekspedisjonen oppover elva og grunnla handelsplassen Anadyrsk ostrog nær det nåværende Markovo. Lengre oppover elva støtte de deretter på Mikhail Stadutsjin og Semjon Motoras ekspedisjon, som hadde tatt veien over land fra Jakutsk.[1]

Rapporten om de nye oppdagelsene og den 3200 kilometer langa ekspedisjonen havnet imidlertid i et arkiv i Jakutsk og nådde aldri fram til St. Petersburg.[2]

Senere liv[rediger | rediger kilde]

Dezjnjov og Motora ble værende og fortsatte å utforske området frem til 1659, før de vendte tilbake mot Jakutsk og kom frem dit våren 1661.[1][3]

Deretter foretok Dezjnjov 1662 en reise til Moskva for å levere en last av pelser og kassakister og vende tilbake til Jakutsk 1664.[3] I Moskva ble han utnevnt til kosakkhøvding.

1670 får han på nytt oppdraget å reise til Moskva med en verdifull last[3] og han ankom dit i 1672.

1673 dør den nå sykelige Dezjnjov i Moskva.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Først i 1736 gjenfant den tyske historikeren Gerhard Müller Dezjnjovs opptegnelser i et arkiv i Jakutsk.[2]

I 1898 ble Nordøstkapp omdøpt til Kapp Dezjnjov av tsar Nikolai II i forbindelse med 250-års jubileet for Dezjnjovs reise.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g [1], Discoverers Web
  2. ^ a b c [2], Populär Historia, 1999
  3. ^ a b c d e f [3], Russiske Hronos, i oversettelse

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]