Selvantennende mennesker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Selvantennende mennesker (spontan menneskeforbrenning; engelsk spontaneous human combustion, SHC) er mennesker som tar fyr, tilsynelatende uten noen ytre tennkilde. I noen tilfeller har øyenvitner bekreftet at menneskene har tatt fyr. Andre ganger har en funnet mer eller mindre oppbrente lik, av og til uten at brennbare gjenstander i nærheten er skadet. Fenomenet er tilegnet paranormale årsaker som poltergeister, vampyrer og Guds vrede[1]. Noen skeptikere, f.eks. rettsviteren og biologen Dr. Mark Benecke[2], mener fenomenet neppe er reelt[3]. Andre godtar at det kan forekomme, men at det har en naturlig forklaring.[4] De siste 300 år er ca. 200 tilfeller beskrevet.[5] I dag blir gjerne alle branner politietterforsket, iallfall når de fører til død eller personskader – i motsetning til f.eks. de fleste poltereffekter og andre påstått paranormale fenomener. Dette tyder på at de fleste angivelige tilfeller faktisk blir registrert, og at fenomenet uansett årsak forekommer meget sjelden.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Tilfellet Adele Wada G Nyttårsdag 2002 kjørte en kvinne fra Brussel hjem fra stranden da hun plutselig tok fyr. Hun reddet livet, men fikk alvorlige brannskader på bena, fra ankler til lår. Tidligere på dagen hadde hun gått på stranden og samlet skjell, som hun hadde lagt i en lomme. På disse skjellene fant etterforskerne spor av natrium etter et fyrverkeri. Brannen ble forklart ved at dette natriumet hadde kommet i berøring med et fuktig lommetørkle, noe som i sin tur hadde ført til en utvikling av hydrogen som så ble antent av lysbuen fra en elektrostatisk utladning. [6] I så fall var dette ikke en ekte spontan menneskeforbrenning.

Mary Reeser 2. juli 1951 ble restene av Mary Hard Reeser (f. 1884) funnet i hennes hjem i St.Petersburg, Florida. Alt var blitt til aske, unntatt skallen og en fot. Men brannen hadde ikke spredt seg i huset. FBI forklarte senere forbrenningen med at Mary Reeser, som brukte sovepiller, hadde sovnet mens hun røkte, hvoretter sigaretten hadde antent nattøyet hennes. Varmen hadde så begynt å smelte kroppsfettet, og det brennende tøyet hadde virket som en veke (se nedenfor).[7]

Forklaringer[rediger | rediger kilde]

Veke-teorien og griseforsøket[rediger | rediger kilde]

Noen tilfeller er forklart ved at folk har falt om mens de har sittet og røkt, enten fordi de har fått slag eller et illebefinnende, eller sovnet under overstadig beruselse. Deretter har sigaretten falt og antent klærne – og så har varmen begynt å smelte kroppsfettet, mens klærne har fungert som en veke. På en rettsvitenskapelig kongress i Australia demonstrerte John De Haan fra USA en test som er brukt til å understøtte teorien: En død gris ble tullet inn i et teppe, som så ble vætet med noen få dråper bensin før det ble satt fyr på. Etter fem timer kunne en konstatere at restene av grisen minnet svært mye om de menneskerestene som er funnet etter slike ulykker.[8][9]

Stoffskifte-feil[rediger | rediger kilde]

Flere teorier menes å forklare fenomenet med sjeldne feil i stoffskiftet.

  • Biologen David Pescod har antydet at nedbryting av fosforforbindelser i tarmene en sjelden gang kan føre til at det utvikles gasser som så antennes når de kommer i kontakt med luft.[10]
  • Biologen Yangji og språkforskeren Xian Changyan mener at spontan menneskeforbrenning kan skyldes vanskeligheter med aerobisk respirasjon i cellene. Dermed klarer ikke hydrogenatomene å forene seg med oksygenatomene og danne vann – i stedet danner de H2, som deretter antennes. Dette kan forklare tilfeller hvor nærliggende brennbare gjenstander ikke har tatt fyr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.paranormal-encyclopedia.com/s/spontaneous-human-combustion/--
  2. ^ http://www.paranormal-encyclopedia.com/s/spontaneous-human-combustion/--
  3. ^ http://illvit.no/spor-oss/kan-mennesker-plutselig-ga-opp-i-flammer
  4. ^ http://www.paranormal-encyclopedia.com/s/spontaneous-human-combustion/--
  5. ^ "Ablaze!: The Mysterious Fires of Spontaneous Human Combustion" Arnold, Larry E. 1995 ISBN 0-87131-789-3
  6. ^ Robert Todd Carroll. “spontaneous human combustion.” The Skeptic's Dictionary 2005. 10 Aug 2008; http://www.skepdic.com/shc.html.
  7. ^ "No New Clues In Reeser Death; Debris Sent To Lab", St. Petersburg Times, July 5, 1951, p14
  8. ^ “QLD: US expert bags spontaneous human combustion .” AAP General News 8 Mar 2000. 28 Sep 2008 <https://archive.is/20130629103043/www.highbeam.com/doc/1P1-25359426.html>.
  9. ^ Stephanie Watson: "How Spontaneous Human Combustion Works". HowStuffWorks. HowStuffWorks Inc.
  10. ^ Lee Traymor. “Spontaneous pig combustion? .” Skeptic 1 Jan 1998. 28 Sep 2008 <https://archive.is/20130629122055/www.highbeam.com/doc/1P3-40085855.html>.