Seleka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Seleka er et forbund av politiske partier og en opprørsbevegelse i Den sentralafrikanske republikk. Seleka (også skrevet Séléka) betyr «allianse» på kreolspråket sango. Koalisjonen ble dannet i august 2012 som opposisjon til president François Bozizé. Den ledes av Michel Djotodia. Koalisjonen anklaget president Bozizé for ikke å stå ved fredsavtalen inngått i 2007 og gikk til væpnet opprør.

Seleka ble opprinnelig dannet av Union des forces démocratiques pour le rassemblement (UFDR), Convention des patriotes pour la justice et la paix (CPJP) og Convention patriotique du salut du kodro (CPSK),[1] og har fått tilsutning av gruppene Front démocratique du peuple centrafricain (FDPC) og Alliance pour la renaissance et la refondation (A2R).[2]

Seleka hadde ingen problemer med å ta kontrollen over mesteparten av landet og sto i desember 2012 bare få kilometer fra hovedstaden Bangui. I desember 2012 hadde opprørerne kontroll over byene Bria, Ouadda, Sam Ouandja, Ndele, Bambari og Sibut.[3][4]

Den 24. mars 2013 erobret Seleka-styrker hovedstaden Bangui og sendte president Bozizé på flukt.[5] Etter å ha overtatt makten, erklærte Djotodia seg som landets nye president.[6] Grunnloven ble suspendert og Djotodia kunngjorde at han ville styre landet ved dekret i en periode fram til det kan avholdes valg.[7] Han ble da landets første muslimske president.[8]

Siden august 2012 har nærmere 1 million mennesker blitt drevet på flukt fra sine landsbyer som resultat av Selekas herjinger i landet.[9][10]

Etter maktovertakelsen ble Seleka oppløst, men krigerne fra de ulike fraksjonene i alliansen, fortsatte å terrorisere sivilbefolkningen gjennom vold og drap.[11] Lokale kristne forsvarsgrupper, «anti-balaka» har oppstått som et resultat av overgrep fra Seleka-krigere og det er rapportert omfattende hevnaksjoner mot landets muslimer. I desember 2013 ble det uttrykt frykt for at staten står på terskelen til folkemord.[12] Djotodia ble i januar 2014 tvunget til å gå av som president.

Referanser[rediger | rediger kilde]