Seilskutetida

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Seilskutetida er en betegnelse som brukes om den tidsperioden da seilskuter var dominerende som transportmiddel på sjøen. Begrepet er i bruk på mange språk.

Avgrensning[rediger | rediger kilde]

Seilskutetidas slutt er enklere å fastsette enn seilskutetida begynnelse. Seilskuter ble avløst av dampskip og samtidig ble transport over land mer effektiv med jernbane og motorisert biltrafikk på veier. Seilskutetidas begynnelse er vanskelig å fastsette, fordi det krever kunnskap om skipstypenes utvikling, og overgangen fra båt til skip.

Seilskutetidas begynnelse[rediger | rediger kilde]

Mange vil mene at seilskutetida tok til på 1500-tallet, fordi seilskipene da ble større og omfanget av lange seilaser ble større etter oppdagelsene av nye verdensdeler. Men fartøy og båter med seil som framdrift, til så vel handel som krig, er brukt langt tilbake i historien. I middelalderen var trafikken med mindre seilfartøyer gjennom Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat, Øresund og Østersjøen av stor betydning for utvikling av handel og kultur i alle land som grenset til disse sjøområdene, også Norge.

En norsk handelsflåte av betydning fikk vi først på 1700-tallet.

Gullalder for seilskuter i Norge[rediger | rediger kilde]

Gullalderen for norske seilskuter begynte 1848, da England opphevet navigasjonsakten og frem til første verdenskrig, da dampskip for alvor overtok transporten på havet. Frem til 2. v Norgerdenskrig seilte det imidlertid norske seilskuter i handelsfart.

I den første fasen var de norske fortrinnene lave lønninger og en lang kyst. Eksport av trelast var oså en viktig næring som hadde stor betydning. Hoveddelen av de norske seilskutene hørte hjemme på Sør-, Øst- og Sørvestlandet. Eierformen var ofte partrederi. Det betyr at skipet (hver skute var ett rederi) var eid av flere eiere som hver hadde et visst antall parter i skipet. I området rundt Arendal var det vanlig at bøndene ble redere ved å levere tømmer til skipene. Midt på 1880 tallet, i gullalderen, oversteg ligningsverdien av seilskutene i Nedenes amt alle gårdene i amtet.

Seilskutetidas slutt[rediger | rediger kilde]

Seilskutetida tok slutt da dampskipene overtok, og de fleste vil mene at år 1900 kan settes som tidspunktet da seilskutetida var slutt. Tyngdepunktet i den norske flåten hadde da flyttet fra seilskip til dampskip. Men de siste store seilskutene var i drift til etter 1.verdenskrig, og små seilskip i spesiell fart var i drift helt til 1950-årene.

Se også[rediger | rediger kilde]