Segesta

Segesta (dagens siciliansk: Seggesta) var det politiske senter for elymere, en folkegruppe lokalisert i den nordvestlige delen av Sicilia, i hva som i dag er provinsen Trapani og kommunen Calatafimi-Segesta.

Opphavsmyte[rediger | rediger kilde]

I henhold til tradisjonen som beskrevet i Vergils Æneiden ble Segesta grunnlagt i fellesskap av den mytologiske kong Acestes (Aigestos i gresk mytologi), som var sønn av den lokale elven Crinisus ved en dardisk kvinne ved navn Segesta (eller Egesta), og de av Æneas’ trojanere som valgte å bli igjen sammen med Acestes for å grunnlegge byen Acesta. Forklaringen på at navnet på byen opprinnelig var Acesta eller Egesta, og at det siden ble endret til Segesta av romerne, var for å unngå det opprinnelige navnets illevarslende mening på latin. Denne forklaringen har blitt motbevist ved at mynter viser at Segesta faktisk var byens tidligere navn.

Historie[rediger | rediger kilde]

Segesta ble kalt for Egesta (gresk: Ἕγεστα) av grekerne som koloniserte Sicilia. Segesta var en av de betydeligste byene for elymerne, det ene av tre urbefolkninger på Sicilia. De andre byene til elymere var Eryx og Entella. Befolkningen i Segesta ble en blanding av elymere og joniske grekere, og hele samfunnet ble hellenifisert og fikk preg av gresk levevis.

Segesta var jevnlig i konflikt med byen Selinos (dagens Selinunt) som antagelig forsøkte å sikre seg en havn til Tyrrenhavet. De første sammenstøttene var i årene 580-576 f.Kr. og på nytt igjen i 454 f.Kr., men senere konflikter fikk følger for hele Sicilia. I 415 f.Kr. ba Segesta greske Athen om hjelp mot Selinos, og Athen sendte ut en flåtestyrke, Den sicilianske ekspedisjon, til Sicilia, fra 415- til 413 f.Kr., midt under Peloponneskrigen. Etter en umiddelbar suksess, gikk ekspedisjonen til å bli en absolutt katastrofe for de athenske styrkene ved at athenerne ble nesten fullstendig massakrert. Senere ba Segesta isteden Kartago for hjelp, noe som førte til bortimot total ødeleggelse av byen Selinos av kartagerne. Segesta forble en alliert av Kartago, ble beleiret av Dionysios I av Syrakus i 397 f.Kr., og byen ble ødelagt av Agathokles av Syrakus i 307 f.Kr., men den kom seg siden opp igjen.

I 276 f.Kr. var byen alliert med den greske hærføreren Pyrrhos, men endret side i 260 f.Kr. da den overga seg til romerne. Byen ble ikke straffet av romerne for dens lange allianse med Kartago, men grunnet sitt mytiske opphav i byens felles opprinnelse med romerne, både Segesta og Roma hevdet å nedstamme fra flyktninger fra Troja, ble byen gitt status som «fri og uimottagelig» by. I 104 f.Kr. begynte et slaveopprør ledet av Athenion i Segesta. Det er lite som er kjent om Segesta under romersk styre, men byens opprinnelige elymiske kultur synes å ha blitt absorbert først i den greske og deretter i den romerske. Det er sannsynlig at befolkningen gradvis flyttet til havnebyen Castellammare del Golfo grunnet bedre muligheter for handel. På 400-tallet e.Kr. ble byen ødelagt av vandalene.

Nåværende arkeologiske arbeid indikerer på at området var okkupert av et muslimsk samfunn i den normanniske perioden. Utgravninger har avdekket en muslimsk gravplass og moske fra 1100-tallet ved siden av et normannisk borg. Det synes som om moskeen ble ødelagt etter at en ny kristen overherre ankom på begynnelsen av 1200-tallet. Byen synes å ha blitt endelig forlatt i løpet av andre halvdel av 1200-tallet.

Dagens by[rediger | rediger kilde]

Ruinene av byen er lokalisert på toppen av Monte Bàrbaro (som bokstavelig betyr «det barbariske fjellet»), 305 meter over havet. Byen var beskyttet av bratt skråning på flere sider og av en mur langs en slakere helning ned mot tempelet. Fra bakketoppen er det et utsyn utover dalen mot byen Castellammare del Golfo. Segesta kontrollerte i sin tid flere viktige veger mellom kysten mot nord og inn mot innlandet.

Svært lite er kjent om den opprinnelige byplanen. Flyfoto indikerer en regelmessig byplan, bygget delvis i terrasser for å overkomme det naturlig, hellende terrenget. De nåværende levninger kan være fra rekonstruksjonen etter at byen ble ødelagt av Agathokles i 307 f.Kr.

Tempelet[rediger | rediger kilde]

På en høyde rett utenfor oldtidens Segesta står et uvanlig godt bevart dorisk tempel. Det ble bygd en gang i slutten av 400-tallet f.Kr. og har 6 x 14 søyler på et fundament som måler 21 x 56 meter på en plattform som er tre trappetrinn høy. Flere ting antyder at tempelet aldri ble helt ferdigstilt. Søylene har ikke blitt riflet slik de normalt ville ha blitt i et dorisk tempel, og der fortsatt ører tilstede i steinblokkene i fundamentet (som ble benyttet for å løfte steinblokkene på plass, og senere fjernet). Det mangler også en cella og det fikk aldri et tak. Templet er også uvanlig for å være et hellenistisk tempel i en by som ikke var hovedsakelig befolket av grekere.

Amfiteater[rediger | rediger kilde]

Det greske amfiteateret står på en skråning av Monte Barbaro. Med en diameter på 62 meter, er teateret ikke veldig stort. Det har 20 rekker med trappetrinn som tjente som sitteplasser, delt inn i 7 seksjoner ved midtganger som førte til den U-formede sceneområdet. Sitteplassene er kjent som «cavea» og en god del av det var hogd rett ut av fjellet. Det er ikke fullstendig datert, men arkeologer antyder at det ble bygd på omtrent samme tid som tempelet, en gang rundt 430 f.Kr., eller kanskje noe tidligere.