Sebastian Haffner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sebastian Haffner
Sebastian Haffner
Født 27. desember 1907
Berlin
Død 2. januar 1999 (91 år)
Berlin
Yrke Journalist og historiker
Nasjonalitet Tysk
Pseudonym Raimund Pretzel
Emne(r) Prøyssen, Otto von Bismarck, Første verdenskrig, Nazisme, Adolf Hitler, Annen verdenskrig

Sebastian Haffner (pseudonym for Raimund Pretzel; født 27. desember 1907 i Berlin; død 2. januar 1999 samme sted) var en tysk journalist og forfatter som først og fremst skrev om nyere tysk historie.

Han er mest kjent for den selvbiografiske Geschichte eines Deutschen («En tyskers historie») som skildrer hvordan han som barn opplevde første verdenskrig, og som ungdom og ung voksen den framvoksende nazismen i mellomkrigstiden.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Raimund Pretzel, som var Sebastian Haffners døpenavn, ble født i Berlin-Moabit. Faren, Carl Louis Albert Pretzel, var en vel ansett berlinsk reformpedagog og rektor som under Weimarrepublikken ble statstjenestemann i det prøyssiske kulturministerium. En av Haffners brødre var tyskfilologen Ulrich Pretzel.

Haffner gikk på Königsstadt gymnasAlexanderplatz sammen med blant annet Horst Wessel, senere Sturmführer i SA, og Erich Mielke, senere minister for statssikkerhet i DDR.[1]

Minneplate på Ehrenbergstraße 33, Dahlem

Etter avlagt examen artium studerte Haffner rettsvitenskap, men innså allerede i studietiden at han ikke kunne arbeide som jurist ettersom Tyskland etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen ikke lengre var en rettsstat. For ikke å skuffe sine foreldre tok han likevel embetseksamen. Han arbeidet svært lite som jurist, og begynte mer og mer å arbeide som journalist, og for ikke å bli tvunget inn i nasjonalsosialistenes propagandaapparat skrev han hovedsakelig for motetidsskrifter og upolitiske kulturseksjoner i ulike aviser.

Eksil og andre verdenskrig (1938 til 1945)[rediger | rediger kilde]

Ifølge Haffners oppfatning arbeidet alle som bodde i Tyskland for regimet, selv de som hadde et arbeid av upolitisk art. Han valgte derfor å emigrere, og reiste ut av Tyskland med et journalistoppdrag for Ullsteinpressen. Han søkte oppholdstillatelse straks han ankom Storbritannia i august 1938 fordi han var forlovet med en kvinne det tyske byråkratiet klassifiserte som jødinne, og siden Haffner ble klassifisert som «arisk», var det ulovlig for dem å gifte seg i Tyskland. Han fikk en foreløpig oppholdstillatelse for ett år, og fryktet utvisning etterpå, men innen året var omme brøt den andre verdenskrig ut, og siden han var en «Enemy Alien» ble Haffner internert for en kort tid.

Den første tiden i Storbritannia var svært usikker økonomisk. Han arbeidet på sine ungdomserindringer, Geschichte eines Deutschen, der han beskriver sine opplevelser i årene 1914 til 1933, men da krigen brøt ut la han den uferdige boka til side fordi han mente den personlige, selvbiografiske vinklingen nå gjorde den uegnet som kampskrift mot det nasjonalsosialistiske Tyskland.[2] I stedet begynte han på Germany. Jekyll and Hyde, som han skrev for å få folk til å forstå hvilken fare Hitler utgjorde for verden. Fram til nå hadde han brukt sitt døpenavn, Raimund Pretzel, men for å beskytte slektninger som var igjen i Tyskland, publiserte han boka under pseudonymet Sebastian Haffner, et navn han brukte resten av livet.[3] Boka ble svært godt mottatt i Storbritannia og Winston Churchill ble så imponert at han påla alle ministrene i krigsministeriet å lese den.

Etter en andre interneringsperiode i 1940 var Haffner nå endelig sikret en tilværelse på frifot. Han begynte som journalist for den tyskspråklige, Londonbaserte avisen Die Zeitung som hovedsakelig var beregnet på eksiltyskere. I 1942 begynte han i Observer, der han etter kort tid ble en nær medarbeider av sjefredaktør og senere utgiver av avisen, David Astor.

Etterkrigstid og livet i Forbundsrepublikken Tyskland (1945 – 1999)[rediger | rediger kilde]

Etter krigen fortsatte Haffner å arbeide for Observer og fikk engelsk statsborgerskap. I 1954 ble han sendt til Berlin som korrespondent. På grunn av meningsforskjeller med Astor om Berlinspørsmålet, forlot Haffner avisen i 1961. De neste årene skrev Haffner for tyske aviser som Christ und Welt og Die Welt. Fra 1962 til 1975 bidro Haffner til en ukentlig spalte i Stern samtidig som han skrev bokanmeldelser for tidsskriftet konkret.

Politisk vekslet Haffner mellom høyre og venstre uten å innta fastlåste politiske standpunkter. I 1950-årene framførte han antikommunistiske synspunkter, mens han mot slutten av 1960-tallet nærmet seg venstresiden – for senere å fjerne seg fra den igjen. Han støttet blant annet demonstrerende studenter under studentopptøyene i 1968 og var tilhenger av journalistisk frihet under Spiegelaffæren i 1962. Haffner var en hyppig gjest som kommentator på tysk fjernsyn og hadde sitt eget fjernsynsprogram på kanalen Sender Freies Berlin.

Mellom 1960 og 1980-årene gav Haffner ut flere sakbøker. Tematikken var stort sett historie, hovedsakelig om den tyske nasjonalstaten etter 1871. Et eksempel er Haffners historisk-politiske analyse av den tyske novemberrevolusjonen i 1918 under tittelen Der Verrat (1969, «Forræderiet»).

Boka Anmerkungen zu Hitler (1978) ble gjenstand for stor oppmerksomhet og førte til at Haffner fikk en rekke utmerkelser. Flere anmeldere bemerket hans evne til å gjøre kompliserte historiske sammenhenger forståelig for et bredt publikum samtidig som han åpnet nye perspektiver.

Sebastian Haffner døde i 1999 i en alder av 91 år. Han er bisatt i en æresgrav på Parkfriedhof Lichterfelde, Thuner Platz i Steglitz-Zehlendorf i Berlin.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Germany. Jekyll & Hyde, London 1940 (tysk utgave Germany. Jekyll & Hyde. Deutschland von Innen betrachtet, Berlin 1996)
  • Die sieben Todsünden des Deutschen Reiches im Ersten Weltkrieg, Hamburg 1964
  • Winston Churchill, Reinbek bei Hamburg 1967 (2. Aufl. 2003)
  • Der Teufelspakt: 50 Jahre deutsch-russische Beziehungen, Reinbek bei Hamburg 1968
  • Die verratene Revolution – Deutschland 1918/19, Hamburg 1969
  • Sebastian Haffner (1979). Notater om Hitler. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 8205119112.  [Anmerkungen zu Hitler, Frankfurt am Main 1978]
  • Der Vertrag von Versailles, München 1978 (som redaktør.)
  • Preußen ohne Legende, Hamburg 1979 (Fotos: Ulrich Weyland, red.: Henri Nannen)
  • Überlegungen eines Wechselwählers, München 1980
  • Preußische Profile, Königstein im Taunus 1980 (sammen med Wolfgang Venohr)
  • Sebastian Haffner zur Zeitgeschichte, München 1982
  • Im Schatten der Geschichte. Historisch-politische Variationen, Stuttgart 1985
  • Von Bismarck zu Hitler: Ein Rückblick, München 1987
  • Zwischen den Kriegen. Essays zur Zeitgeschichte, Berlin 1997
  • Sebastian Haffner (2002). En tyskers historie – erindringer 1914-1933. Oslo: Damm. ISBN 82-496-0443-1.  [Geschichte eines Deutschen. Die Erinnerungen 1914–1933, Stuttgart & München 2000]
  • Der neue Krieg, Berlin 2000 (posthumt)
  • Die deutsche Frage. 1950–1961. Von der Wiederbewaffnung bis zum Mauerbau, Frankfurt am Main 2002 (posthumt)
  • Schreiben für die Freiheit. 1942–1949. Als Journalist im Sturm der Ereignisse, Frankfurt am Main 2003 (posthumt)
  • Das Leben der Fußgänger. Feuilletons 1933–1938, München 2006 (posthumt)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ralf Beck: Der traurige Patriot. Sebastian Haffner und die deutsche Frage, Berlin 2005
  • Joachim Fest: Der fremde Freund. Die Widersprüche des Sebastian Haffner, i: Begegnungen. Über nahe und ferne Freunde, Reinbek bei Hamburg 2004
  • Daniel Kiecol: Haffner für Eilige, Berlin 2002
  • Hans Mommsen: Jekyll & Hyde. Zu Sebastian Haffners früher Hitler-Deutung, i: Gerhard Albert Ritter/Peter Wende (Hrsg.): Rivalität und Partnerschaft. Studien zu den deutsch-britischen Beziehungen im 19. und 20. Jahrhundert. Festschrift für Anthony J. Nicholls, Paderborn et al., 1999, s. 285-296
  • Ulrich Schlie: „Geschichte Deutschlands als Teil privater Lebensgeschichte“. Ein Rückblick auf die Haffner-Welle, i: Historische Zeitschrift, München 2004, S. 399-415
  • Jürgen Peter Schmied: Sebastian Haffner. Eine Biographie, C.H.Beck, München 2010, ISBN 978-3-406-60585-7. (Rezension)
  • Uwe Soukup: Ich bin nun mal Deutscher. Sebastian Haffner. Eine Biographie, Berlin 2001, ISBN 359-61564-24

Filmer[rediger | rediger kilde]

  • Rajan Autze: Sebastian Haffner – Emigration aus Liebe zu Deutschland, 2002

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anmerkungen zu Haffner i: Die Welt v. 28. desember 2007.
  2. ^ Sønnen Oliver Pretzels etterord i Sebastian Haffner: Geschichte eines Deutschen. Die Erinnerungen 1914 – 1933, dtv, München 2002, ISBN 3-423-30848-6, s.295.
  3. ^ Navnet tok han fra Johann Sebastian Bach og Mozarts Haffner-symfoni.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo.svg Tysk Wikiquote: Sebastian Haffner – Sitater

Lydopptak: