Sea of Love (sang)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arbeid pågår: Denne siden er under arbeid. Det blir ofte redigeringskollisjoner under slikt pågående arbeid, og under større endringer så kan andre bidrag forsvinne. Det har ikke blitt gjort noen endringer på mer enn to uker.

«Sea of Love» er en amerikansk sang, skrevet av John Phillip Baptiste (alias Phil Phillips) og George Khoury. Phillips' innspilling av sangen fra 1959 lå på en førsteplass på den amerikanske Billboard R&B-listen og en andreplass på Billboard Hot 100-listen[1] I Storbritannia spilte Marty Wilde inn en coverversjon, og Philips lyktes ikke å komme på listen der. Det var den eneste Top 40-låten for Phillips, som aldri spilte inn flere hits.[2]

Tallrike artister har spilt inn coverversjoner av sangen siden da, mest notabelt av The Honeydrippers, hvis versjon (fra albumet The honeydrippers: Volume One) lå på en tredjeplass på Billboard Hot 100-listen tidlig i 1985[3] og en førsteplass på Billboard Adult Contemporary-listen i 1984.[4] «Sea of Love» klarte Top 40 en gang til, da Del Shannon kom på en 33. plass i 1981. Tom Waits ga sangen en mørkere dreining til soundtracket på Harold Becker film Sea of Love (1989) med Al Pacino pg Ellen Barkin i rollene. Waits tok den med på sin samling Orphans: Brawlers, Bawlers & Bastards (2006).

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Baptiste, som jobbet som pikkolo i Lake Charles, Louisiana, skrev «Sea of Love» til en [love interest]. Han ble introdusert for den lokale plateprodusenten George Khory, som tok med seg Baptiste inn i sitt studio for å spille inn sangen. På Khoursys anmodning tok Baptiste navnet Phil Phillips. Sangen, som opprinnelig var kreditert Phil Phillips med The Twilights, ble utgitt på en single på et lite platemerke eid av Khoury, men grunnet suksessen ble den til slutt leaset til Mercury Records. Tross sangens suksess påstod Phillips at han han bare har motatt US$ 6.800 for å spille inn sangen[2]

In popular culture[rediger | rediger kilde]

Mal:Unreferenced section Sangen var tema i Harold Beckers film Sea of Love (1989) med Al Pacino og Ellen Barkin i hovedrollene. Filmen Juno (2007) inneholder en coverversjon med Cat Power på soundtracket. Cat Power-versjonen var også med i en episode av TV-serien Pretty Little Liars. Den ble også anvendt i TV-filmen Sweet Bird of Youth (1989) med Elizabeth Taylor

Sangen ble spilt i slutten av episoden Future-Drama av TV-serien The Simpsons i 2005. Den kan også høres i episodeen The Burns and the Bees fra 2008, [put on] av Moe, mens dronningbien har sex med alle de små dronene.

I Rumba (2008) framfører Dominque Abel og Fiona Gordon denne sangen. I American Dad spiller Stan sangen på havets bunn til Francine i Stan Time (2009).

The song featured at the opening of Episode 13 of The Detectives (Season 03, EP 01) entitled D.C. of Love.

A skipping record of the song is played during a scene in the 2000 film Frequency. It's also heard in Look Who's Talking Too (1990), Striking Distance (1993), Mr. Wrong (1996), De Zeemeerman (1996), Brooklyn's Finest (2009), and Private Practice (2010).

The song was played in the closing credits of Filipino actor Cesar Montano's film Markadong Hudas (1993).

In 2011, the song was used in a contestant's audition on the show The Next Star. In 2013, McDonald's used the Marty Wilde version in their advert for the 1955 burger.

Cover versions[rediger | rediger kilde]

Mal:Unreferenced section

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Whitburn, Joel (2004): The Billboard Book of Top 40 Hits, 8th Edition (Billboard Publications), s. 491.
  2. ^ a b Hamilton, Andrew (undated). «Phil Phillips Biography». allmusic/Macrovision Corporation. Besøkt 13. april 2008. 
  3. ^ http://www.billboard.com/charts/1985-01-05/hot-100
  4. ^ Hyatt, Wesley (1999). The Billboard Book of #1 Adult Contemporary Hits (Billboard Publications), s. 289.