Sea Shepherd Conservation Society

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sea Shepherd Conservation Society
Grunnlegger(e) Paul Watson
Type Ideell
Stiftet 1977 i Oregon, USA
Hovedkontor Friday Harbor, USA
Melbourne, Victoria, Australia
Virkeområde Globalt
Metode Direkte aksjon
Motto Investigating violations; Enforcing laws; Protecting marine wildlife worldwide
Nettside seashepherd.org

Sea Shepherd Conservation Society (SSCS), oftes bare kalt Sea Shepherd, er en ideell amerikansk miljøorganisasjon, som anvender direkte aksjon for å avsløre og konfrontere virksomheter på åpent hav som de anser er ulovlig eller miljømessig urimelig. Hensikten er å beskytte og bevare maritime økosystemer og dyrearter. Organisasjonen har sitt hovedkvarter i Friday Harbor i delstaten Washington i USA. Sea Shepherd ble opprettet i 1977 som «Earthforce Environmental Society» av kanadieren Paul Watson, et tidligere medlem av Greenpeace som ble utstøtt grunnet sin overbevisning om at direkte aksjon var vegen i gå i miljøkampen.[1] Sea Shepherd har fått støtte for sin aksjoner mot tradisjonelt fiske, hvalfangst og seljakt, men kritikere har karakterisert deres direkte aksjoner som voldelig, farlig og ulovlig.[2] Sea Shepherd har således også blitt karakterisert som terrorister av myndighetene i en rekke land.[3][4]

Organisasjonen arbeider aktivt på flere steder i verden for å beskytte blant annet seler, haier, Havskilpadder og delfiner, men legger mest kraft og ressurser på å stoppe den japanske hvalfangsten i Sørishavet. Gruppen har for nærværende tre skip: M/Y «Steve Irwin», M/Y «Bob Barker» og M/Y «Brigitte Bardot», og med disse skipene skjer det meste av gruppens aktiviteter i internasjonalt farvann. Sea Shepherd har fått både støtte og kritikk i media for sin aksjoner. Sea Shepherd har stort fokus på skape publisitet omkring seg selv og sine handlinger. Siden 2008 har Animal Planet sendt programmet Whale Wars («Hvalkrigen») som følger Sea Shepherds kampanje mot den japanske hvalfangsten.

Organisasjonen[rediger | rediger kilde]

Sea Shepherd benytter seg av piratsymbol på sine skip.

Sea Shepherd er en frittstående og uavhengig miljøorganisasjon som ikke mottar statlig støtte, men har i USA fått skattelettelser. Rundt 85 prosent av organisasjonens midler benyttes på deres kampanjer og andre programmer, mens resten går til administrasjon.[5] Organisasjonen sponses av så vel private givere som av bedrifter. De har blant annet fått finansiell støtte fra kjente personer og forretningsmenn som Steve Wynn og John Paul DeJoria.

Organisasjonen drives av frivillige og en liten gruppe fast ansatte med lønn, men Watson har som mål å beholde organisasjonen lite. Sea Shepherd blir styrt av en stiftelse som består av seks personer, inkludert Watson selv. En rekke rådgivere er også knyttet til organisasjonen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sea Shepherds forgjenger, «Earth Force Society», ble opprettet i 1977 etter at dets grunnlegger Paul Watson ble kastet ut fra styret i Greenpeace på grunn av uenighet med at hans strategi med direkte aksjoner ikke var forenlig med Greenpeaces pasifistiske etikk.[6] Watson forlot deretter Greenpeace helt og holdent, innledningsvis uten økonomiske midler og med kun en liten gruppe tilhengere. I 1978 greide han å overbevise Cleveland Amory, leder for British Fund for Animals, til å finansiere Watsons første skip, «Sea Shepherd».[7]

Den første direkte aksjon som ble utført av Sea Shepherd var mot kanadisk seljakt i Sankt Lawrencebukta i mars 1979.[8] Også i 1979 skaffet gruppen overskrifter i media da de bevist seilte inn et hvalskip for første gang.[9] Slike hendelser fortsatte da Sea Shepherd hevdet at de var ansvarlig for eller å ha senket utallige hvalskip ved sabotasje eller ved kollisjon. Gruppen har også forsøkt å forstyrre russisk, spansk, norsk, islandsk, færøysk, det indianske makahfolkets, og japansk hvalfangst i tallrike kampanjer flere steder i verden.[7][1] Ved å sette et mønster for framtidige år, greide gruppen å senke et portugisisk hvalfartøy. Selv om skipet «Sea Shepherd» ble beslaglagt og siden tapt, hevdet Watson at han benyttet penger han tjente på å selge historien til media til å kjøpe et nytt skip.[7]

Virkemidler har vært blant annet å senke og sabotere hvalskip i havner, forstyrret kanadisk og namibisk seljakt,[10] sabotere med laserlys i øynene på hvalfangere,[11] borde hvalskip på havet, kaste flasker med illeluktende smørsyre om bord på skip,[12] bemektigelse og ødeleggelse av fiskegarn til havs. Sea Shepherd hevder selv at deres aggressive aksjoner er nødvendige ettersom det internasjonale samfunnet har vist seg uvillig til å hindre hvalfangst og fiske etter utrydningstruede arter.[7] Motstandere av deres voldelige taktikk har omfattet også de som fordømmer hvalfangst, slike som myndighetene i Australia og New Zealand, og andre miljøorganisasjoner som Greenpeace.[2][13] Myndighetene i USA,[14] Canada,[4][15] og Japan[3] har referert til Sea Shepherd som terrorister eller økoterrorister.

Etter å ha tilbrakte det meste av 1980-tallet med deltagelse i en rekke kontroversielle og til dels farlige operasjoner til støtte for ulike maritime mål, har 1990-tallet blitt beskrevet som en endring i offentlige holdning.[7] Etter tidligere å ha argumentert hovedsakelig fra en etisk synsvinkel, begynte Watsons gruppe på 1990-tallet også beskrive seg selv som håndhevere av loven ved å bruke sin tolkning av maritim- og fredningslover for å forhindre ulovlig krypskyting. I en del tilfeller på 2000-tallet har de samarbeidet med nasjonale myndigheter, blant i havene rundt Costa Rica, skjønt enigheten vart ikke lenge før det atter oppsto konflikter mellom gruppen og myndighetene.[16]

Flåte[rediger | rediger kilde]

En av Sea Shepherds båter, Ady Gil i Hobart, Tasmania. Båten sank etter en kollisjon med MV Shōnan Maru 2 i 2010.

Ady Gil-kollisjonen[rediger | rediger kilde]

Under «Operation Waltzing Matilda» i 2009/2010 ble den nyinnkjøpte superbåten Ady Gil påkjørt og delt i to av Shonan Maru No. 2. Ady Gil sank etter at Sea Shepherds «Steve Irwin» prøvde i taue den til Hobart. Det diskuteres fortsatt om hvem som har ansvaret for kollisjonen.[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Heller, Peter (Mai 2006): «The Whale Warriors: Whaling in the Antarctic Seas». National Geographic Adventure.
  2. ^ a b Parry, Lloyd (9. februar 2007): «Whalers aid in Antarctic rescue of environmentalists». Times Online (London). Arkivert fra originalen den 29. juni 2011.
  3. ^ a b «Paul Watson: Sea Shepherd eco-warrior fighting to stop whaling and seal hunts». London: Telegraph.co.uk. 17. april 2009.
  4. ^ a b «Commentary No. 74: Single Issue Terrorism». Canadian Security Intelligence Service. 25. april 2008.
  5. ^ «Sea Shepherd Conservation Society», Charity Navigator
  6. ^ Vidal, John (6. januar 2006): «Greenpeace fights sea battle with rival anti-whaling ship». London: The Guardian.
  7. ^ a b c d e Khatchadourian, Raffi (November 5, 2007). «Neptune’s Navy». The New Yorker.
  8. ^ «Environmentalists Jailed After Painting Baby Seals Red». Ocala Star-Banner: s. 2A. 11. mars 1979.
  9. ^ "Conservationist Admits Ramming 'Whaler'". The Age.
  10. ^ Vidal, John (30. juli 2011): «'Eco-pirate' Paul Watson is in danger of losing his boat». London: The Observer.
  11. ^ «Street Fight on the High Seas». The New Yorker. 12. januar 2010.
  12. ^ «Hardline warrior in war to save the whale». The New Zealand Herald. 11. januar 2010.
  13. ^ «Paul Watson, Sea Shepherd and Greenpeace: some facts». Greenpeace. 17. desember 2008.
  14. ^ "Federal Bureau of Investigation - Congressional Testimony". Federal Bureau of Investigation. 12. februar 2002
  15. ^ "Sealing activists bailed out with bag of toonies". CTV. 14. april 2008.
  16. ^ Manami Okazaki (9. februar 2010): «Watson to whalers: We will never surrender». The Japan Times, s. 12.
  17. ^ The Age «Conservationist Admits Ramming 'Whaler'»
  18. ^ «The Return of the Walls of Death». Sea Shepherd Conservation Society.
  19. ^ «Sea Shepherd Vessel Departs US for Five-Year Patrol & Relief Mission in Galapagos Islands» Business Wire, Accessed August 6, 2009.
  20. ^ «Norway shoots at anti-whalers». The Ellensburg Daily Record. July 7, 1994. s. 6. Besøkt October 8, 2009. 
  21. ^ «Anti-Whaling Vessel Damaged in a Collision at Sea», New York Times 6. januar 2010