Se og Hør

Se og Hør
Type		Ukeblad
Format		Kjendisjournalistikk
Grunnlagt		21. september 1978
Pris		30-40 NoK
Eiere		Allergruppen
Redaktør(er)		Harald Haave
Språk		Norsk
Opplag		191 197 (tirsd.utg.) 130 335 (helgeutg.) (2010)
Hovedkvarter		Stenersgata 2 i Oslo.

Se og Hør er Norges største ukeblad. Bladet har overveiende bildestoff og en TV-guide som omfatter 90 kanaler. Bladet driver først og fremst med moderne kjendisjournalistikk.

Se og Hør var på 90-tallet Nordens største ukeblad. I 2002 var opplaget på 424 687 eksemplarer, - senere har opplaget sunket mye.

Fra 2003 kom bladet ut med to nummer i uka. Tirsdagsutgaven hadde i 2010 et opplag på vel 191 000, helgeutgaven vel 130 000.

Se og Hør utgis på tirsdager og fredager av Aller Media.

Historie

Utgivelsen ble startet av Allers Familie-Journal A/S i Oslo i 1978 med Knut Haavik som sjefredaktør med det danske Se og Hør som forbilde. Haavik publiserte det første, norske Se og Hør den 21. september 1978 og var redaktør for bladet til sin avgang i 2004. Bladet blir i dag utgitt av Aller Media. Tidligere sjefredaktør Odd Johan Nelvik overtok som sjefredaktør samme år. Nelvik har vært med siden starten av bladet. Høsten 2008 ble nåværende sjefredaktør Harald Haave varslet om sin forflyttning fra assisterende redaktør til offisiell sjefredaktør. Nelvik gikk over i en konsulentstilling i Se og Hør. I 2003 søkte forlaget om momsfritak.

Seher.no

Bladets hovedkontor i Oslo

Seher.no er det norske nettstedet for Se og Hør. Nettstedet ble lansert 19. mai 2006, og publiseres av Aller Internett. Seher presenterer hovedsakelig stoff om norske og internasjonale kjendiser og kongelige. Antall unike brukere er omtrent 550 000 pr uke (november 2008). Antall sidevisninger er ca. 5 500 000 (november 2008) i følge statistikktjenesten Alexa. Nettstedet svinger mellom plass nummer 44 og 45 på listene regelmessig. Redaktør er Erik Nodland.

Bidrag for oppklaring av justismord

Etter frikjennelsen i Liland-saken inngikk Se og Hør en avtale med privatetterforsker Tore Sandberg om at bladet ville finansiere Sandbergs arbeid med oppklaring av flere justismord mot at bladet fikk førsteretten til hans historier. Sandberg har etter dette bidratt til oppklaring av syv justismord der hans arbeid er finansiert av bladet, hvorav den mest kjente saken er oppklaringen av det doble justismordet på Fritz Moen. Etter denne oppklaringen uttalte Tore Sandberg til NRK: «Uten Se og Hør-finansieringen ville Fritz Moen gått i graven som dobbelt drapsmann, stigmatisert som en forferdelig seksualforbryter.» I samme intervju uttaler Sandberg videre at Se og Hør er den eneste norske mediebedrift som finansierer oppklaring av justismord.

Saker i PFU

Særlig Knut Haavik er blitt kritisert for sin og Se og Hørs pågående journalistikk i forhold til norske kjendiser. Dette har ført til 7-8 rettssaker og rundt tjue saker i Pressens Faglige Utvalg (PFU) der bladet har blitt anklaget for å krenke privatlivets fred. I ettertid sier Haavik selv om sin metode at «jeg tok et ja for et ja, og et nei for et kanskje».^{[trenger referanse]}

Bilder av Maud Angelica

Prinsesse Märtha Louise og hennes mann Ari Behn klaget i 2006 ukebladet inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). De klagde på at bladet trykket en reportasje som het «Maud Angelica (2) følger i mammas fotspor». Reportasjen, sto på trykk 7. februar 2006, og hadde bilder av deres lille datter Maud Angelica på ridetime.

Utvalget skriver følgende i sin endelige konklusjon: «Likevel vil utvalget understreke viktigheten av å vise respekt for menneskers rett til privatliv, slik det er nedfelt i Vær Varsom-punkt 4.3. I den forbindelse påhviler det redaksjonene å vurdere nøye om eksponeringen av en situasjon som kan oppfattes som privat, har en nyhets- eller samfunnmessig betydning som legitimerer oppslaget. I vurderingen av dette er det også viktig at redaksjonene tilstreber samtykke til eksponering, og lytter til de innvendinger som kommer fra barns foresatte. På dette punkt har Se og Hør opptrådt kritikkverdig.»

Julebukker

Assisterende sjefredaktør Harald Haave og Se og Hør ble i 2005 kritisert av flere kjente personer, etter et oppslag i ukebladet, hvor tre barn ble sendt ut som julebukker, med det til hensikt å teste ut kjendisenes givelyst. Personene ble avfotografert i smug og samtalene med barna ble gjengitt i ukebladet. Skuespiller Anne Ryg, som var en de som ble avfotografert, klaget Se og Hør inn for Pressens Faglige Utvalg på bakgrunn av oppslaget, og fikk medhold i at Haave og Se og Hør hadde brutt god presseskikk.

Snikbilder fra bryllup

Se og Hør, journalist Anders Johan Stavseng og fotograf Morten Krogh ble høsten 2006 saksøkt etter at Lars Lillo-Stenberg og skuespillerkona Andrine Sæther anmeldte Se og Hør for brudd på privatlivets fred i forbindelse med at bladet tok bilder av parets vielse og trykket disse. Den 23. november fastslo Oslo tingrett at bladet hadde krenket privatlivets fred og tilkjente paret tilsammen 150 000 kroner i erstatning, paret ble også tilkjent saksomkostninger. Dommen ble anket til Borgarting lagmannsrett av Se og Hør, også her fikk paret medhold og ble tilkjent samme erstatning som i tingretten. Se og Hør anket dommen inn for Høyesterett, og ble her frifunnet.

Bøker om Se og Hør

I 1995 kom den første boken om Se og Hør. Journalisten Arild Aspøy ga ut boka Kjæresten fridde på dopapir: Se og Hør og kampen om privatlivet, hvor han blant annet avslørte at Se og Hør hadde hatt en betalt informant i klassen til kronprins Haakon på Kristelig Gymnasium. Han viste også flere tilfeller av betaling til kjendiser for å få adgang til deres privatliv. Et av hovedpoengene i boken er at bladet bruker svært avanserte metoder, som vanligvis bare blir godtatt i journalistikk omkring temaer som gjelder saker av alvorlig samfunnsmessig betydning.^{[trenger referanse]}

I 2007 utgav Håvard Melnæs boka En helt vanlig dag på jobben der han fortalte om sin tid som aktiv reporter i Se og Hør og kjendisenes forhold til bladet. Han var samtidig kritisk til sine egne og redaksjonens tøffe arbeidsmetoder og til underholdnings- og sensasjonsjournalistikken i Se og Hør. Melnæs skrev særlig om bladets behandling og omtale av Sven O. Høiby, konprinsesse Mette Marits far. Særlig ett kapittel i boka, «Mette Marit gråter» fikk stor oppmerksomhet i media.^{[trenger referanse]} Journalist Thomas Olsen og en frilansfotograf ble skjelt ut av den kommende kronprinsessen. Kapittelet skapte stor debatt om arbeidsmetoder. Journalist Olsen rykket ut etter bokutgivelsen og beklaget at Mette-Marit følte seg så forfulgt at hun tok til tårene, og han uttalte at han angret på fremgangsmåten.^{[trenger referanse]} Utgivelsen og forfatteren fikk stor oppmerksomhet i mediene da boka kom ut.^{[trenger referanse]}

Høsten samme år gav også journalisten Arne O. Holm ut faktaboka Ja, vi elsker Se og Hør der han etter å ha lest elleve årganger av ukebladet konkluderte med at det har vært flere skjebnehistorier som omhandler helt alminnelige mennesker, enn kjendisreportasjer i bladet. Han påpekte også at mange av sakene i Se og Hør har gått videre til tabloidavisene. Av norske kjendiser som har fått ekstra mye oppmerksomhet i bladet, nevnte Holm TV-personlighetene Frithjof Wilborn, Marit Christensen, Dan Børge Akerø og Alf Tande-Petersen samt artistene Jahn Teigen, Rune Rudberg og Mia Gundersen.

I 2008 ble bladet sammenlignet med VG av de to medieforskerne Johann Roppen og Idar Andre Flo. Konklusjonen var at de to publikasjonene blir stadig mer like.

Ansvarlig redaktør

Sjefredaktører

Navn	Start år	Slutt år
Knut Haavik	1978	2003
Odd Johan Nelvik	2003	2008
Harald Haave	2008	—

Opplag

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening de siste årene:

Tirsdagsutg. 2003: 303 177 2004: 288 510 2005: 269 521 2006: 267 251 2007: 235 695 2008: 214 104 2009: 198 794 2010: 191 197

Weekendutg. 2003: 214 063 2004: 175 443 2005: 183 100 2006: 185 897 2007: 175 517 2008: 164 782 2009: 150 310 2010: 130 335

Eksterne lenker

• Seher.no - Online nyheter.
• Klager mot Se og Hør i Pressens faglige utvalg