Scott Island

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 67°22,7′S 179°54,7′V

Scott Island og Haggits Pillar

Scott Island er en liten, ubebodd øy av vulkansk opprinnelse i Rosshavet i Antarktis, beliggende 505 kilometer nordøst for Kapp Adare. Den er 565 meter lang i øst-sør-retning, mellom 130 og 340 meter bred og når en høyde over havet på 54 meter. Haggits Pillar, en 62 meter høy klippe med diameter 50 meter, ligger 250 meter vest for øya. Scott Island har to små viker med strender, resten av øya er omgitt av høye klipper.

Øya ble oppdaget og ilandsteget 25. desember 1902 av kaptein William ColbeckDS «Morgenen», unnsetningesskip for Discovery-ekspedisjonen ledet av Robert F. Scott. Colbeck planla opprinnelig å oppkalle øya etter Sir Clements Markham, men ombestemte seg og kalte den opp etter Scott. Haggits Pillar er navngitt etter Colbecks kones pikenavn, Haggit.

Scott Island tilhører Ross Dependency, New Zealands kravområde i Antarktis.

Det var en automatisk værstasjon på øya fra desember 1987 til mars 1999. Målingene viste en gjennomsnittstemperatur på noen få grader under 0°C om sommeren og ned til –40°C om vinteren.

Kilder[rediger | rediger kilde]