Taylorisme

Frederick Winslow Taylor, tidlig forkjemper for vitenskapelig arbeidsdeling, også kjent som taylorisme

Vitenskapelig arbeidsdeling eller taylorisme er betegnelsen på en metode for planlegging av produksjon under industrialiseringen. Den ble introdusert i boken The Principles of Scientific Management (1911) av den amerikanske ingeniøren Frederick Winslow Taylor (1856–1915).

Vitenskapelig arbeidsdeling innebærer at industriprodukter skal bære preg av vitenskapelig utformede metoder, og at alt tankearbeid flyttes fra verkstedgulvet til ulike planleggingsavdelinger. Den beste ledelsen er ifølge Taylor den som er basert på riktig vitenskap, ellers kan produksjonen bli ineffektiv, hvilket i sin tur fører til økonomisk tap. Hovedmålet med ledelse i bedrifter er å sikre optimal velstand for både arbeidsgiver og ansatt. Effektiviseringen av masseproduksjonen på 1900-tallet, som samlebåndsproduksjonen i industrien, var sterkt påvirket av Taylors tankegang.

Taylor blir i dag i stor grad kritisert for sitt menneskesyn, da han baserte teoriene sine på en grunntanke om at menneskets eneste motivasjon er økonomi, og at det har en naturlig tendens til unnasluntring.^{[trenger referanse]}

I dag brukes begrepet taylorisme om arbeidsorganisasjoner med høy grad av spesialisering og sentralisering.^{[trenger referanse]}

I 1918 ble en forskningsorganisasjon kalt "Masaryk Academy of Work" (Masaryk Academy of Labour) grunnlagt i Praha for å studere dette problemet.

Se også

• Fordisme
• Fremmedgjøring
• Hawthorneeffekten