Schweigaards gate (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Schweigaards gate
Schweigaards gate 69–71, ved Harald Hårdrådes plass
Basisdata
NavnSchweigaards gate (499)
LandNorge
StrøkVaterland, Grønland, Gamlebyen
BydelSentrum, Gamle Oslo
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavnebakgrunnAnton Martin Schweigaard
TilstøtendeBiskop Gunnerus' gate, Nylandsveien, Tøyenbekken, Annette Thommessens plass, Mandalls gate Platous gate, Hollendergata, Grønlandsleiret, Oslo gate, Munkegata, Harald Hårdrådes plass, Klostergata, Myklegardgata, Vestfoldgata, St. Halvards gate - Ring 2

Kart
Schweigaards gate
59°54′28″N 10°46′16″Ø

Schweigaards gate (13–99, 4–98)[1] er en vestøstgående gate i Bydel Gamle Oslo. Den løper fra LybekkergataVaterland, over Akerselva (rørlagt), langs Grønland med Galleri Oslo og Oslo bussterminal, over Tøyenbekken (rørlagt), over Hovinbekken (rørlagt), opp gjennom Nordre Gamlebyen, over Galgeberg, og til øst for St. Halvards gateVålerenga. Mellom Lybekkergata og Nordenga bru er gata del av riksvei 162 (Ring 1).

Schweigaards gates øvre del (øst for krysset med Oslo gate/Grønlandsleiret) er tofeltsvei, mens nedre del har fire til åtte felt, inklusive trikkeskinner der 18-trikken og 19-trikken tidligere gikk, som en del av Ekebergbanen. For øvrig preges Schweigaards gates nedre del av de mange regionbussene og fjernbussene som kjører ut og inn av Oslo Bussterminal. Trafikksituasjonen i øvre del er mindre presset.

Det er mange næringslokaler i Schweigaards gate, med butikker og serveringssteder.

Schweigaards gate er udødeliggjort i første vers av Lillebjørn Nilsens vise Tanta til Beate fra 1982:

Tanta til Beate, hun bor i ei gate
i Gamleby'n,
med hatt og fjær er hun et vakkert syn.
På vei ned Schweigaards gate
for å gå og mate duene
mellom røyk og gass på Harald Hårdrådes plass.
Og når posen er tømt og duene rømt

går hun hjem igjen,
og finner fram sin gamle grammofon.
Den sveiver hun opp, og svinger sin kropp
etter tonene,
og syns at jazzen gikk i dass
med Django Reinhardt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Schweigaards gate mellom Akerselva og Oslo gate/Grønlandsleiret ble opparbeidet i 1860-årene og gitt navnet Mogangen frem til Tøyenbekken (i dag gate). Mellom Tøyenbekken og Hovinbekken (Klosterbekken i middelalderen) fikk den navnet Klostergaden, etter Nonneseter kloster som har ligget like nordvest for krysset Schweigaards gate – Oslo gate/Grønlandsleiret. Gaten fikk dagens navn i 1879 etter Anton Martin Schweigaard, og ble opparbeidet østover i forbindelse med den store utbyggingen frem mot krakket i 1899.

Sporvei[rediger | rediger kilde]

Mellom 1923 til 1968 lå det trikkeskinner i Schweigaards gates øvre del, mens nedre del fikk skinner i 1957. Fra 1957 til 1968 gikk det trikk over hele Schweigaards gate. Trikkeskinnene ble fjernet i Schweigaards gates øvre del i 1968, da Vålerengatrikken, ble nedlagt. I nedre del gikk det trikk frem til oktober 2020, da Gamlebylinjen ble lagt ned, og erstattet av Bjørvika, som kobler seg på ved Ladegaarden.

Schweigaards gate sett mot sentrum fra Harald Hårdrådes plass

Norges første miljøgate[rediger | rediger kilde]

I 1991 ble Schweigaards gates øvre del ombygd til landets første «miljøgate»,[2] som en del av det statlige og kommunale samarbeidsprosjektet Miljøbyen Gamle Oslo. Fartsgrensen ble satt ned til 30 km/t, det ble lagt inn fartshumper, det ble plantet trær langs kjørebanen, og det ble satt opp skilt om miljøgate. I senere år er miljøgateskiltet fjernet, og gjennomfartstrafikken økt. Trafikk over fartshumpene medførte rystelser i den gamle bebyggelsen. Dermed måtte fartshumpene fjernes, til tross for at fartsgrensen stadig er 30 km/t.[trenger referanse]

Bebyggelsen[rediger | rediger kilde]

Schweigaards gate preges av bygårder på fire til fem etasjer fra 18801890-tallet. Gårdene er bekostede til østkanten å være. Her er utsmykkede fasader og store leiligheter beregnet på det øvre borgerskap. 1800-talls-bebyggelsen forfalt ettersom trafikken økte. Etter trafikkomleggingene mot slutten av 1900-tallet, ble de gamle bygårdene rustet opp igjen.

Schweigaards gate vest for Hovinbekken kan sies å danne skille mellom Bjørvika og Grønland. Her er det frem til våre dager bebygget med kontor og næringslokaler, viktigst av disse er nummer 15 Jernbanetollstedet oppført 19191923, i sin tid Norges største bygg målt i kvadratmeter,[trenger referanse]. Schweigaards gate 28, en bygning brukt til trelasthandel, lager og skraphandleri inntil 1997, ble fredet i 1997.[3] I nummer 34 lå frem til 19761977 Fellesmeierienes hovedanlegg. Store deler av dette området, de såkalte «Hollenderkvartalet» og «Stiklestadkvartalet» (etter gatenavn tilknyttet disse), er under sanering og ny bebyggelse av boliger og næringsbygg. Hollenderkvartalet ligger der Nonneseter kloster lå, og hører til Gamlebyen, til tross for beliggenheten på Grønlandssiden av Hovinbekken. Nonneseter kloster regnes til kulturminnet Middelalderbyen Oslo.

I nr. 21 og 23 har Gjensidige forsikring og Vy sine hovedkontorer i en bygning tegnet av Lund & Slaatto Arkitekter AS, med 35 800 kvm inne og 1900 kvm ute, ferdigstilt i 2013. Hver av de to bygningene har en kubisk form i åtte etasjer, med gangbroer mellom i femte og sjette etasje. Uteanlegget er designet av Bjørbekk & Lindheim AS. Helge anlegget fikk Statens byggeskikkpris for 2014.[4]

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Schweigaards gate sett mot øst i august 1953. Jernbanetollstedet til høyre i bildet

Av dagens bygg i gata finner man bl.a.

Nr Bilde Navn Inneholder Bruttoareal Etasjer Arkitekt Ferdigstilt
4-14 Galleri Oslo Kontor, kjøpesenter, Oslo bussterminal 19.000 kvm ? LPO arkitekter 1988
15 Oslo jernbanetollsted Tolletaten 22.797 kvm 6 Henry Bucher 1926
15b Oslo Z Kontor 15.000 kvm ? Lund + Slaatto Arkitekter 2010
17-19 Skattekvartalet Kontor: Skatt øst sitt hovedkontor 25.495 kvm 8 Narud Stokke Wiig 2008
21-23 ? Kontor: Gjensidige Forsikring (21), Vy (23), se ovenfor 35.000 kvm 8 Lund + Slaatto Arkitekter og Bjørbekk & Lindheim 2013
33 ? Kontor: Bane NOR 22.728 kvm 8 LPO arkitekter 2019

Kollektivtrafikk[rediger | rediger kilde]

Schweigaards gate er en sentral del av det som i kollektivspråket omtales som nordre streng – en av byens viktigste traseer for fremføring av kollektivtrafikk.

Trikk[rediger | rediger kilde]

Frem til oktober 2020 gikk Gamlebylinjen frem til der Schweigaards gate krysser Oslo gate. Trikken er siden flyttet til Dronning Eufemias gate, og trikkesporene ligger nå ubrukt gjennom hele Schweigaards gate.

Buss[rediger | rediger kilde]

Schweigaards gate ved Vaterland

Vålerengatrikken ble erstattet av 37-bussen (tidligere 17-bussen) da førstnevnte ble nedlagt i 1968. 37-bussen kjører Schweigaards gate, bortsett fra mellom Tøyenbekken og Oslo gate der den følger parallellgaten Grønlandsleiret. 37-bussen har avgang opptil 12 ganger i timen, som leddbuss (til sammen 24 avganger i timen i begge retninger). I nedre del av Schweigaards gate kjører dessuten 34-bussen og 74-bussen med tilsammen opptil 12 avganger i timen i hver retning. Vest for Tøyenbekken kommer også 60-bussen innpå. De to sistnevnte kjøres med liten buss (ikke leddbuss).

I Schweigaards gate kjører også flere fjernbusser, som i liten eller ingen grad betjener områdets beboere. Det er flere busser i nedre del enn i øvre del da nedre del tar imot fjernbusser fra Dyvekes vei – Bispegata – Oslo gate, i tillegg tll bussene over Strømsveien – Schweigaards gate.

Bussterminal[rediger | rediger kilde]

Schweigaards gate 10 er adressen til Oslo Bussterminal (Bussterminalen Grønland). Terminalen tar imot all slags langdistansebusser fra alle himmelretninger. Det ligger også en midlertidig parkeringsplass for fjernbusser vest om Schweigaards gates nedre del. Med 1030 avganger per dag, er trafikken det dobbelte av hva terminalen egentlig er dimensjonert for.

Fremtid[rediger | rediger kilde]

Trikken[rediger | rediger kilde]

Bystyrets samferdsels- og miljøkomité gikk 12. januar 2011 samlet inn for å beholde trikkeskinnene i Schweigaards gate.[5] Innstillingen ble vedtatt av Oslo bystyre 26. januar 2011.

Et tilbakevendende tema etter at Vålerengatrikken ble nedlagt (1968), er å få tilbake Vålerengatrikken (37-bussen på skinner). En opplagt løsning vil i så fall være at skinnene i Schweigaards gate reetableres videre østover Galgeberg – Vålerenga – Etterstad til Helsfyr. Det er ikke usannsynlig at nettopp dette blir fremtiden i et lenger perspektiv – at det igjen vil gå sporvei over hele Schweigaards gates utstrekning, slik det gjorde mellom 1957 og 1968. Gamle Oslos bydelsutvalg har gjort flere enstemmige vedtak om at skinnegangen i Schweigaards gate videreføres nordøstover, slik at Vålerengatrikken kan komme tilbake.

Dette forslaget nevnes også i «Trikkeprogrammet Rapport: Trikkens rolle» utgitt av Ruter AS, Sporveien Oslo AS, Oslo Vognselskap AS og Bymiljøetaten i juni 2015[6]: «Trikk i Strømsveien over Vålerenga (12) : Skisseres som en mulighet i KVU Oslonavet og M2016. Hvis trikkens infrastruktur skal bygges opp indre by øst (se tiltak 8 og 11) kan det være gode argumenter for å bygge nettverket komplett for å styrke knutepunktene i øst (Helsfyr, Bryn, Økern), for å gi skinnegående tilbud til en større del av markedet, og for mer rasjonelle driftsopplegg. Strømsveien er i dag betjent med busslinje 37 og regionbusser. Tiltaket gir dessuten mer kapasitet i Dronning Eufemias gate, forutsatt at den kobles på Ekebergbanen bed St. Hallvards plass. En annen mulighet er å kjøre Schweigaards gate.»

Trikken ble i oktober 2020 flyttet fra Schweigaards gate til Dronning Eufemias gate.

Bussene[rediger | rediger kilde]

Det er flere ganger foreslått at 37-bussen kjører rett frem i Schweigaards gate (400 meter kortere trasé enn i dag), i stedet for å kjøre Schweigaards gate – Grønlandsleiret – Grønland –Tøyenbekken – Schweigaards gate. Før eller senere vil trolig 37-bussen kjøre rett frem i Schwiegaards gate.

Mye tyder på at de fylkeskryssende bussene vil løftes ut av Gamle Oslos gatenett, inklusive ut av Schweigaards gate. Forslaget som har fått mest mediaoppmerksomhet i senere tid er å la gjennomfartsbussene prioriteres gjennom Vålerenga- og Ekebergtunnelen. Et annet tilbakevendende forslag er at bussene snur ved knutepunkter ved Ring 3 (jf. K 2012 og KVU Oslo-navet, 2015).

Schweigaards gate er forøvrig delvis utviklet som gateterminal for langdistansebusser. Målet er å «gjøre Schweigaards gate til et større kollektivknutepunkt».

Ruter AS, 60 prosent eid av Oslo kommune, og 40 prosent eid av Akershus fylkeskommune (tidligere SL), har vært, og er, engasjert i Schweigaards gate i og med gatens status som kollektivgate. Strømsveien – Schweigaards gate regnes som den raskeste og mest attraktiv traseen for regionbusslinjene som kjører mellom Akershus og sentrum via Helsfyr. Det går i dag rundt 20 ulike regionbussruter mellom Helsfyr og Oslo sentrum, over ulike traseer gjennom Gamle Oslo. I tillegg kommer lokalbussene. Ruter ønsker bom i Schweigaards gate, slik at bussene kan gis en ytterligere effektiv fremføring. Bom i Schweigaards gate er ikke behandlet politisk.

Bussterminalen[rediger | rediger kilde]

Galleri Oslo som huser Bussterminalen

Oslo bussterminal er i dag en nokså «ruvende karakter» i Schweigaards gate. Grunnet sprengt kapasitet og av estetiske grunner er den også foreslått flyttet gjentatte ganger. Startskuddet i den siste runden startet sommeren 2008, da KLP Eiendom (som eier Lavblokka over gaten for Galleri Oslo) foreslo å bygge en ny terminal over sporene på Oslo S.[7] Arkitektene KLP hadde leid inn så for seg at dagens bussterminal byttes ut med butikker på gateplan, og at Schweigaards gate blir en lysere gate med trær og mer plass.

Plan og bygningsetaten ønsker å få bussterminalen ut av gaten (og dermed også fjerne de fylkeskryssende bussene), slik at gaten kan utvikles til en ren bygate. I planene for nye Oslo S foreslår Plan- og bygningsetaten å bygge en ny bussterminal over sporområdet. Plan- og bygningsetaten har dessuten foreslått å rive dagens bussterminal.

Det har også flere ganger foreslått at bussterminalen en gang for alle flyttes ut av sentrum, og at de fylkeskryssende busser snus ved ring 3, eller lenger ut[8].

Ruter har senere støttet begge disse forslagene, og i M2016-rapporten laget av Ruter, Jernbaneverket og Statens vegvesen foreslås det å lage en regionsbussterminal øst og vest for bykjernen – henholdsvis på Bryn og Lysaker. Forslaget om å flytte dagens bussterminal til sporområdet over Oslo S ble ikke anbefalt av KVU Oslo-navet (2015), og forslaget ser ut til å være under skrinlegging. I stedet satses det på mange mindre knutepunkter hvor buss vil spille en avgjørende rolle. Aktuelle knutepunkter er Ryen, Bryn/Helsfyr, Sinsen, Skøyen, Lysaker, Hauketo, Sandvika, Ski og Lillestrøm (ny gateterminal), samt ny terminal på Fornebu, Økern, Dyrløkke og Vinterbro (gateterminal).»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015. 
  2. ^ «Truer med aksjoner i "miljøgaten"». Osloby. 20. mai 2005. Besøkt 4. desember 2015. 
  3. ^ Fredning av Schweigaards gate 28. Riksantikvarens hjemmeside[død lenke] (lest 6. mars 2009)
  4. ^ Statens byggeskikkpris for 2014. park & anlegg 7/2014, side 62–63.
  5. ^ https://docs.google.com/leaf?id=0B0lIf87usBx-NmQ0NWVhODEtMTAyZC00OTZiLTk4ZTMtNjA2NzViZGI0ZTcw&hl=no
  6. ^ Ruter.no - Trikkeprogrammet Rapport: Trikkens rolle. - Juni 2015 (side 23)
  7. ^ DN.no - Vil bygge Norges høyeste bygning
  8. ^ Osloby.no Arkivert 15. mars 2016 hos Wayback Machine. - Vurderer å skrote ny bussterminal over Oslo S (11.02.2015) - «- Vi skal vurdere muligheten or en bussterminal lengre utenfor sentrum. Da er det snakk om flere terminaler på steder som Bryn, Helsfyr, Sinsen og Skøyen, sier Grytbakk.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]