Schwarzschilds løsning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Schwarzschilds løsning betegner en løsning av Einsteins feltligninger i generell relativitetsteori, først funnet av Karl Schwarzschild. Det finnes to typer av Schwarzschilds løsning, en som beskriver tidrommet utenfor en statisk, sfærisksymmetrisk massefordeling, den såkalte ytre løsningen eller vakuumløsningen, og en indre løsning som beskriver gravitasjonsfeltet innenfor en tilsvarende inkompressibel massefordeling.

Schwarzschilds ytre løsning[rediger | rediger kilde]

Schwarzschilds ytre løsning er en eksakt løsning av feltligningene på formen

G_{\mu \nu} = 0\,

med et linjeelement på formen

ds^2 = -e^{2\alpha(r)}c^2dt^2+e^{2\beta(r)}dr^2+r^2d\theta^2+r^2\sin^2\theta d\phi^2\,

som utgangspunkt. Løsningen til en massefordeling med masse M blir da

ds^2 = -c^2\left(1-\frac{2GM}{c^2r} \right)dt^2 + \frac{dr^2}{1-\frac{2GM}{c^2r}}+r^2d\Omega^2\,

hvor d\Omega^2 = d\theta^2 + \sin^2\theta d\phi^2\,.

I disse koordinatene (Schwarzschildkoordinater) har løsningen en koordinatsingularitet i

r = \frac{2GM}{c^2}

som kalles Schwarzschildradien og definerer hendelseshorisonten til en massefordeling. Dersom utstrekningen til en massefordeling er mindre enn Schwarzschildradien sier vi at den har kollapset til et sort hull.

Singulariteter og analytisk forlengelse av Schwarzschildtidrommet[rediger | rediger kilde]

Fra linjeelementet i Schwarzschildkoordinater har vi to singulariteter, Schwarzschildradien og r = 0. Fra Kretschmanns krumningsskalar ser vi at det er kun singulariteten i origo som er en fysisk singularitet:

R_{\mu \nu \alpha \beta}R^{\mu \nu \alpha \beta} = \frac{48G^2M^2}{r^8}\,

Schwarzschildkoordinatene er medbevegende med et statisk referansesystem utenfor en massefordeling. Dersom massefordelingen har kollapset til et sort hull kan vi ikke ha et statisk observatør innenfor hendelseshorisonten i en endelig avstand fra origo. Schwarzschildkoordinatene er ikke veldefinert innenfor hendelseshorisonten. Man kan da ta i bruk nye koordinater introdusert av Kruskal og Szekeres. Med disse koordinatene er linjeelementet gitt som

ds^2 = -\frac{4r_s^3}{r}e^{-\frac{r}{r_s}}dUdV + r^2d\Omega^2\,

hvor r_s er Schwarzschildradien og

U = -e^{-\frac{u}{2r_s}}, \qquad V = e^{\frac{v}{2r_s}}\,

u = t-r^{*},\qquad v = t+r^{*}\,

r^{*} = r+r_s\ln \left|\frac{r}{r_s}-1 \right| \,

Dette er den første formen av Kruskal-Szekeres-linjelementet. Ved å innføre koordinatene

T = \frac{1}{2}(V+U), \qquad Z = \frac{1}{2}(V-U)

får vi andre form av Kruskal-Szekeres-linjeelementet

ds^2 = -\frac{4r_s}{r}e^{-\frac{r}{r_s}}(dT^2-dZ^2)+r^2d\Omega^2\,