Schirmacheroasen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Schirmacheroasen ligger i Antarktis
Schirmacheroasen
Schirmacheroasen på kartet over Antarktis

Schirmacheroasen er et 25 kilometer langt og opptil tre kilometer bredt isfritt platå i Vassfjellet i Dronning Maud Land som inneholder over 100 ferskvannsinnsjøer. Området ligger gjennomsnittlig 100 meter over havet og har en utstrekning på 34 km².

Klimaet og det skrinne jordsmonnet gir bare vekstforhold for enkelte arter mose og lav. Fuglelivet består av sørhavsjo, antarktispetrell, snøpetrell og wilsonstormsvaler. Adeliepingviner også observeres tidvis.

Historie[rediger | rediger kilde]

Øst-tysk frimerke fra 1988 som viser forskningsstasjonen Georg Forster

Den tyske antarktisekspedisjonen 1938–39 under ledelse av Alfred Ritscher utforsket området mellom breddegraden 69°10' S og 76°30' S og lengdegradene 11°30' V og 20°00' V. Området på 600 000 km² ble navngitt Neuschwabenland. To Dorniersjøfly, «Boreas» og «Passat», ble benyttet til rekognosering, og piloten i «Boreas», Richardheinrich Schirmacher, oppdaget oasen 3. februar 1939.[1]

I 1959 opprettet Sovjetunionen forskningsstasjonen Lazarev på isbremmen i nærheten av Schirmacheroasen. Stasjonen ble i 1961 flyttet til selve oasen og navngitt Novolazarevskaja («Nye Lazarev»).

I 1976 ble den første østtyske forskningsstasjonen i Antarktis innviet, Georg Forster Station, bare et par kilometer unna den sovjetiske stasjonen. Den var i drift frem til 1993, da den ble demontert.

I 1983 etablerte India stasjonen Dakshin Gangotri på isbremmen, om lag ti kilometer fra Schirmacheroasen. Bare seks år senere ble stasjonen stengt fordi den hadde blitt begravet av snø og is. Den ble erstattet av Maitri, som åpnet 1988 i Schirmacheroasen, om lag fem kilometer fra Novolazarevskaja.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 70°46′0″S 11°44′00″Ø