Schenk von Stauffenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stauffenbergs våpen, som befinner seg på muren til den fyrstbiskopelige residensen i Meersburg
Familiens slott i Albstad- Lautlingen, 100 km sør for Stuttgart som familien arvet på 1600-tallet

Schenk von Stauffenberg er en gammel tysk adelsslekt fra Schwaben i Tyskland. Slekten har lange katolske aristokratiske røtter, og blant de kjente medlemmene har det vært fyrstbiskoper, politikere og offiserer, deriblant Claus Schenk von Stauffenberg, en av de ledende personene bak 20. juli-attentatet mot Adolf Hitler i 1944.

Familien nevnes første gang allerede i 1251 og i 1255 ble det nedtegnet at familien ble utnevnt til den seremonielle posisjonen som Schenk, altså leder av den kongelige husholdningen og fikk denne embetstittelen i navnet, ref det norske ordet «Munnskjenk».

Navnet Stauffenberg stammer fra Burg Stauffenberg, et tidligere slott i Württemberg. På 1600-tallet arvet de Burg Straßberg, dagens familiegods som ligger i landsbyen Lautlingen i utkanten av Albstadt i Baden-Württemberg. Familien fikk de arvelige adelstitlene friherre (Freiherr) i 1698 og greve (Graf) i 1874.

Siden Schenk er en arvelig embetstittel, blir adelstitlene alltid plassert mellom denne og slektsnavnet. Etter at Weimarrepublikken etter 1919 avskaffet adelskapet i Tyskland, tok en del av familien benevnelsen Schenk Graf von Stauffenberg som familienavn.

Kjente familiemedlemmer[rediger | rediger kilde]

      • Alfred Graf Schenk von Stauffenberg (1860–1936), offiser fra Württemberg, faren til Alexander, Berthold og Claus
      • Caroline Gräfin Schenk von Stauffenberg (født Üxküll-Gyllenband) (1875–1956), søster til Nikolaus von Üxküll-Gyllenband og mor til Alexander, Berthold og Claus