Schöner Gigolo, armer Gigolo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

«Schöner Gigolo, armer Gigolo» er en østerriksk populærmusikksang, skrevet i 1928 Leonello Casucci (melodi) og Julius Brammer (tekst). Amerikanske Irving Caesar skrev en engelskspråklig tekst til den i 1929. Den bærer tittelen «Just a Gigolo».

Historie[rediger | rediger kilde]

Originalversjonen er en poetisk visjon av den sosiale kollapsen som en opplevde i Østerrike etter den første verdenskrig, representert av karakteren til en tidligere husar, som minnes seg selv paradere i sin uniform, mens han nå må klare seg som en ensom leid danser. Melodien inneholder en enkel melodisk sekvens, men har – ikke desto mindre – en intelligent harmonisk konstruksjon som fremhever de blandede følelsene i teksten og tilføyer en nostalgisk bittersøt effekt.

Sangens suksess tilskyndet en forlegger i Tin Pan Alley til å kjøpe rettighetene og bestilte en engelskspråklig versjon av Irving Caesar, en meget populær tekstforfatter på den tiden. Caesar fjernet de spesifikke østerrikske referansene og, i det ofte utelatte verset (men tatt med i Bing Crosbys innspilling fra 1931), la handlingen til en kafé i Paris, hvor en lokal karakter forteller sin triste historie. Således beholdt teksten sin sentimentale side, men mistet sin historiske verdi.

«Just a Gigolo» forekom i en film fra 1931, i en tegnefilm med Betty Boop fra 1932 og i en TV-serie fra 1993. Alle er oppkalt etter sangen.

Filmen Schöner Gigolo, armer Gigolo, regissert av David Hemmings i 1978, fikk sin tittel etter første vers i originalteksten, men tittelen Just a Gigolo ble anvendt i distribusjonen i USA. I denne filmen ble sangen fremført av Marlene Dietrich, i hennes siste filmrolle.

Medleyen «Just a Gigolo/I Ain't Got Nobody»[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

«Just a Gigolo» er best kjent i en form innspilt av Louis Prima i 1956, hvor den ble ordnet parvis i en medley med en annen gammel standardsang, «I Ain't Got Nobody»" (Melodi av Spencer Williams og tekst av Roger Graham, 1915).

Sammenkoblingen av de to sangene hadde sitt opphav i en tidligere Louis Prima-innspilling fra 1945, som ble tilpasset av Sam Butera til Primas sceneshow i 1950-årene, hvor Prima fremførte sine gamle hits i en ny jive and jumping-stil. Den suksessen skaffet Prima en innspillingsavtale med Capitol Records, som tok sikte på å fange atmosfæren til hans show på plater. Det første albumet, med tittelen The Wildest! og utgitt i november 1956,[1] åpnet med «Just a Gigolo/I Ain't Got Nobody», som så ble Primas signaturnummer og hjalp til med å relansere hans karriere.

Village People og David Lee Roth gjorde coverversjoner av medleyen, i henholdsvis 1978 og 1985.

Primas innspilling[rediger | rediger kilde]

Innspillingssesjonen fant sted i april 1956 i Capitol Tower Studios, Los Angeles, og ble produsert av Voyle Gilmore. Prima ble backet av sin Las Vegas-gruppe, Sam Butera & the Witnesses, med dens originalbesetning: Sam Butera (tenorsaksofon), James «Red» Blount (trombone), William «Willie» McCumber (piano), Jack Marshall (gitar), Amado Rodriques (bass) og Robert «Bobby» Morris (trommer). Keely Smith, som var Primas hustru, sluttet seg til The Witnesses i de karakteristiske backingvokalene. Prima var ledesanger, men spilte ikke trompet på dette sporet.

Liste over versjoner[rediger | rediger kilde]

De følgende artistene har innspilt eller fremført versjoner av sangen:[2]

  • Ben Bernie & His Orchestra. Innspilt 9. januar 1931. Utgitt på 78-platen Brunswick 6023[3]
  • Leo Reisman & His Orchestra. Innspilt 5. januar 1931. Utgitt på 78-platen Victor 22606A[4]
  • Ted Lewis & His Band. Innspilt 13. januar 1931. Utgitt på 78-platen Columbia 2378D[5]
  • Bing Crosby with The Gus Arnheim Orchestra - inkluderer Paris-verset. Innspilt 2. mars 1931. Utgitt på 78-platen Victor 22701[4]
  • Louis Armstrong & His Orchestra. Innspilt 9. mars 1931. Utgitt på 78-platen Okeh 41486[6]
  • Jaye P. Morgan. Utgitt på singlen Derby 828 i 1953[7]
  • Tony Martin. Utgitt på 78-platen RCA Victor 20-6368[8] og på singlen RCA Victor 47-6368
  • Louis Prima. Innspilt i Los Angeles i april 1956. Utgitt på LP-platen The Wildest! (Capitol T-755)
  • Sarah Vaughan with Her Trio. Innspilt i Chicago 6. august 1957. Utgitt på LP-platen At Mister Kelly's (Mercury MG 20326)[9]
  • Eino Virtanen, med orkester under ledelse av Simon Brehm. En finskspråklig versjon kalt «Kaunis Gigolo». Tekst: Saukki (psevdonym for Sauvo Puhtila)[10] Utgitt på singlen Scandia KS 310 og på EP-platen Scandia SEP 080 i 1958
  • Gus Backus. Han fremførte sangen på tysk. Utgitt på LP-platene Ich hab' mein Herz in Germany verloren (Polydor 46759) i Vest-Tyskland i 1962 og Perdi mi carazon en Germany (Polydor 250 232) i Argentina i 1962
  • Thelonious Monk. Innspilt i New York City, 2. november 1962. Utgitt på LP-platen Monk's Dream (Columbia CL 1965)[11]
  • Jean Shepherd. Han åpnet episoden 29. juli 1965 av sin TV-serie med denne sangen
  • Erroll Garner (1965)[12]
  • Oscar Peterson. Utgitt på LP-platen Tracks (MPS) i 1971
  • Peter Allen. Utgitt på LP-platen Continental European (A&M SP 3643) i 1974[13]
  • Alex Harvey gjorde en coverversjon av Primas versjon i 1979 på sin LP, The Mafia Stole My Guitar (RCA PL 25257)[14]
  • Village People. Gruppa spilte inn en coverversjon av Primas versjon. Utgitt på LP-platen Macho Man (Casablanca NBLP 7096) i 1978
  • Marlene Dietrich, tittelsangen fra filmen, Just a Gigolo(1978)
  • Javier Gurruchaga, i filmen Besame Tonta (1981)
  • Det svenske dansebandet Ingmar Nordströms spilte inn en svenskspråklig versjon av sangen kalt «Gösta Gigolo». Tekst: Östen Warnerbring. Tittelen blir uttalt som på engelsk, men refererer til en mann med navn Gösta, som henger rundt på dansegulvet i hotellet i en liten by. Utgitt på LP-platen Saxparty 12 (Frituna FRLP 210) fra 1985.
  • Bob (Rivers) & Zip (1985), med annen tekst og med tittelen, «Just a Big Ego». Utgitt på single for Rhino i 1985
  • David Lee Roth. Utgitt på singlen Warner Bros. 7-29040 i 1985. Musikkvideoen parodierte flere velkjente utøvere innen popmusikk og kulturelle trender fra første halvdel av 1980-årene.
  • Tiny Tim. Utgitt på CD-platen Tip-Toe Thru the Tulips / Resurrection (Bear Family BCD 15409) i 1987
  • Leningrad Cowboys (1993)[15]
  • Tony Slattery. Han fremførte den som avslutningssang i TV-serien, Just a Gigolo, i 1993, hvor han også hadde hovedrollen
  • Max Raabe. Han spilte inn sangen på tysk i en gammeldags versjon i 1997, akkompagnert av sitt Palast Orchester
  • Amanda Lear. Hun anvender sangen i sitt livereportoar og en innspilling fra 1998 finnes på samle-CD-albumet, Back in My Arms (Dig It International DCD 11460).
  • Lou Bega («Just a Gigolo»/«Ain't Got Nobody»). Utgitt på 12"-singlen Unicade Music 74321 87332 1 i Tyskland, på CD-singlen Unicade Music 74321 87356 2 i Tyskland og på maxi-CD-singlen Unicade Music 74321 87332 2 i Europa, alle i 2001
  • I 2003 ble en hebraiskspråkligh versjon, kalt «Gigolo», med den israelske sangeren og TV-stjernen Gidi Gov utgitt på hans CD-album, Moondance (Hebraisk: ריקוד ירח) (SISU Home Entertainment 64343)
  • Sergio Pángaro & Baccarat (Spanskspråklig versjon, 2003)[16]
  • Binghamton Crosbys. Utgitt på CD-albumet, Crabs and Tartar Sauce, i 2004
  • Tyler Lewis(«Just a Gigolo»/«Ain't Got Nobody»). Han fremførte dem på Canadian Idol i 2006
  • Paolo Belli (Italienskspråklig versjon: «Io Sono Un Gigolò»)
  • Matthieu Boré. Utgitt på CD-albumet, Sometimes on My Own (Punta Mila Black & BL) 26. oktober 2007

Norske versjoner[rediger | rediger kilde]

Dorian Red, Lyktemannen og Jan Borseth har skrevet norske tekster. Reds versjon bærer tittelen «Lille løitnant». Lyktemannens versjon heter «Dumme Gigolo». Bortseths versjon heter «Kom og dans».

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

År Sangtittel Albumtittel Artist Tekstforfatter Platetype Platemerke og katalognummer
1930[17] «Lille løitnant» Steinar Jøraandstad. Akk.: Helge Lindbergs orkester Dorian Red 78-plate Polydor 23128
«Dumme Gigolo» Einar Rose med Carsten Carlsens orkester Lyktemannen 78-plate Odeon A 180 276 D-4284
1989 «Kom og dans» Swingbare låter Jan Borseths orkester Jan Borseth CD JB Records 189

Kulturelle referanser[rediger | rediger kilde]

Listeplassering[rediger | rediger kilde]

Roths versjon lå som # 12 på Billboard Hot 100-listen i 1985.

Fotnoter og referanser[rediger | rediger kilde]