Sbanken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sbanken - et konsept fra DNB
Offisielt navnSbanken ASA
Org.formAllmennaksjeselskap
BransjeNettbank
Etablert17. april 2015[1]
HovedkontorBergen
LandNorge
Grunnlegger(e)Skandia
Antall ansatte 400 (2019)
Omsetning1 403 691 000 NOK (2021)
Resultat926 902 000 NOK (2021)
Nettstedsbanken.no

Sbanken er per 2. mai 2023 et heldigitalt «konsept» fra DNB.[2]

Frem til banken ble en selvstendig norsk bank høsten 2015,[3] var Skandiabanken en norsk filial av Skandiabanken AB i det svenske Skandia-konsernet.[4] Sbanken ble et datterselskap av DNB 16. mars 2022, og hadde per mai samme år over 490 000 kunder, og en forvaltningskapital på over 102 milliarder kroner.[5][6]

DNBs nedleggelse av nettbanken[rediger | rediger kilde]

DNB besluttet i januar 2024[7] å legge ned både nettbanken og den opprinnelige appen til Sbanken fra og med 27. mars 2024, og erstatte dette med en ny app. Det vil kun være mulig å få tilgang via en bankapp som lastes ned fra Apples App Store eller Googles Play Store.[8][9] Sbanken vil da kun fungere på smarttelefoner og mobile enheter som bare benytter Apples eller Googles mobile operativsystemer. Ifølge finansavisen E24 har dette ført til at mange kunder har forlatt Sbanken.[9][10][11][12][13][14]

Historie[rediger | rediger kilde]

Skandiabanken ble etablert 27. april 2000 og er Norges første rene nettbank for privatpersoner.[15][16] I første halvdel av 2018 åpnet Sbanken opp for enkeltpersonforetak i tillegg til små og mellomstore bedrifter.[17][18] Frem til 6. november 2017 het Sbanken Skandiabanken.[19][20][15]

Eierskap[rediger | rediger kilde]

Fra starten i år 2000 var Skandiabanken Norge et datterselskap av Skandiabanken AB. Skandiabanken AB er en del av det nordiske finanskonsernet Skandia som ble etablert i år 1855. I februar 2006 overtok det sørafrikanske selskapet Old Mutual aksjemajoriteten i Skandia. Oppkjøpet innebar ingen større endringer for kunder eller ansatte i Skandiabanken. Old Mutual solgte så Skandia AB til Skandia Liv i 2011.[21] Heller ikke dette oppkjøpet innebar umiddelbare endringer for kunder og ansatte i Skandiabanken Norge. I januar 2015 kunngjorde Skandia AB at de vurderte å børsnotere den norske filialen.[22] I løpet av året ble banken separert fra den svenske virksomheten og fikk egen konsesjon fra det norske Finanstilsynet. Skandiabanken ASA ble et eget selskap 5. oktober 2015 og notert på Oslo Børs 2. november 2015.[23]

Fusjon med DNB[rediger | rediger kilde]

Den 15. april 2021 ble det kjent at DNB Bank ASA hadde lagt inn et bud på samtlige aksjer i Sbanken for en total verdi på 11,1 milliarder. Budet ble senere hevet til 11.6 milliarder. 18. november 2021 stoppet Konkurransetilsynet oppkjøpet. DNB klaget saken inn til Konkurranseklagenemnda som 16. mars 2022 ga DNB medhold i klagen. Transaksjonen ble gjennomført 30. mars 2022 og Sbanken ble et heleid datterselskap av DNB. Fra 2. mai 2023 er den juridiske fusjonen fullført, og Sbanken er etter denne datoen et heleid av DNB. I tiden fra Sbanken ble et heleid datterselskap av DNB i mars 2022 frem til juridisk fusjon var gjennomført i mai 2023, var det knyttet noe interesse rundt hvorvidt Sbanken ville få beholde sitt navn, hvilket ble omsøkt hos Finanstilsynet. Konklusjonen ble at såfremt Sbanken tydeliggjorde at de var et konsept fra DNB, og ikke et selvstendig finansforetak, fikk navnet leve videre som et heldigitalt kundekonsept fra DNB.[7]

Morten Andreas Meyer, leder og generalsekretær for Foreningen Huseierne, kommenterte blant annet at «Dette en dårlig dag for alle landets forbrukere og alle som er opptatt av best mulig konkurranse. Vi er lei for at Konkurranseklagenemnda overprøver Konkurransetilsynet og ikke tar hensyn til den viktige pådriverrollen Sbanken har for innovasjon og konkurranse i hele bankmarkedet.»[24][25]

Meyer nevnte til nettavisen Finansfokus at det i Norge er oppsiktsvekkende svak konkurranse i bank- og finansbransjen: «Morten Andreas Meyer sammenligner utviklingen i finansbransjen med det som har skjedd i dagligvaresektoren, hvor det norske markedet kontrolleres hovedsakelig av tre store aktører. Han peker på DNBs kjøp av Sbanken, Nordeas ønske om å overta personmarkedet i Danske Bank, fusjonen mellom SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst-Norge, og fusjonen mellom SpareBank 1 Østlandet og Totens Sparebank.»[26]

Merkevare[rediger | rediger kilde]

Etter separasjonen fra det svenske Skandiakonsernet høsten 2015 fikk Skandiabanken ASA lov til å benytte seg av foretaksnavnet Skandiabanken i tre år. Styret i Skandiabanken ASA ønsket å endre navn i god tid før fristen 5. oktober 2018. Navneendringen ble godkjent i ekstraordinær generalforsamling den 14. september 2017. Fra 6. november 2017 ble navnet endret til Sbanken ASA. Med navneendringen skiftet banken til en ny logo og et nytt visuelt designuttrykk som representerer bankens kjerneverdier og selvstendighet.[27][28] Blant annet representerer sirkelen i logoen enkelhet, åpenhet, og samfunnet som helhet.[29]

Forretningsmodell[rediger | rediger kilde]

Banken markedsfører sin forretningsmodell med hovedpunktene konkurransedyktighet over tid,[30] enkelhet for kundene, fornøyde kunder, full åpenhet, tilgjengelighet, gode rentevilkår, smarte løsninger, ingen kundeprogram, gode økonomiske valg og ingen skjulte særavgifter eller gebyrer.[19] Sbanken er en sertifisert Miljøfyrtårnbedrift (en miljøsertifisert bedrift).[31][32][33] Sbanken er en av bankene i Norge med lavest rente for lån uten sikkerhet.[34][35] Med unntak av valutapåslag ved kortbruk i utlandet, årsavgift på Visa debetkort, og kurtasje ved aksjehandel, er banken gebyrfri.[36][37]

Kundetilfredshet og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Siden 2007 har Reputation Institute sagt at banken har det beste omdømmet i Norge. Banken vant prisen «Beste totalbank 2013» i regi av Norsk Familieøkonomi.[38] Omdømmemålingen RepTrak Norge 2015 fra Reputation Institute og kommunikasjonsbyrået Apeland gjorde Sbanken til vinneren blant bank- og finansselskaper med en omdømmescore på 77,4 poeng av 100 mulige.[39] I 2018 kåret Norsk Kundebarometer[40] (ved Handelshøyskolen BI) Sbanken til den beste norske banken 17 år på rad med 81,3% kundetilfredshet og 88,5% lojalitet.[41][42] Dette gjorde at banken totalt sett havnet på 7. plass blant norske bedrifter.[43] RepTrak Norge 2018 kåret Sbanken til å ha det beste omdømmet blant de mest synlige aktørene innen bankbransjen med en en omdømmescore på 77,7 poeng av 100 mulige.[44] EPSI Rating utførte en bankstudie i 2020, som viste at Sbanken hadde de mest fornøyde kundene med 80,8% kundetilfredshet.[45] I EPSI Rating 2022 kom Sbanken på førsteplass i egen bransje, samt på andreplass uavhengig av bransje, med en kundetilfredshet på 80,4%. Sbanken har også vunnet pris for Norges beste mobilbank, tiårets beste kundeservice og topper kategorien for digitale innovasjoner i Norsk innovasjonsindeks for 2023. I 2023 Vant Sbanken fra DNB KSI Indeks for beste kundeservice innen bank.

Betalingstjenester[rediger | rediger kilde]

I 2014 startet daværende Skandiabanken å tilby bankkort med kontaktløs betalingsmulighet.[46] Den 8. november 2017 gikk Sbanken inn i Vipps-samarbeidet.[47] Den 20. juni 2018 ble Sbanken en av Norges tre første banker (ved siden av Nordea og Santander) som åpnet opp for kontaktløse betalinger via mobilbetaling med Apple Pay.[48][49][50][51] I juli 2019 åpnet Sbanken opp for kontaktløse betalinger med Google Pay, Fitbit Pay, og Garmin Pay.[52][53][54]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ w2.brreg.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Sbanken (2019). «Om Sbanken - Sbanken (tidligere Skandiabanken)». Sbanken.no. Besøkt 10. juli 2019. 
  3. ^ Brønnøysundregistrene (2020). «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene». Brønnøysundregistrene (brreg.no). Besøkt 8. august 2020. 
  4. ^ Sbanken (2019). «Historie - Sbanken (tidligere Skandiabanken)». Sbanken.no. Besøkt 10. juli 2019. 
  5. ^ Kristian K. Fredheim (2020). «Saker - Sbanken». NTB (ntb.no). Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 8. august 2020. 
  6. ^ Sbanken (13. juli 2018). «Børsmeldinger - Sbanken». Sbanken.no. Arkivert fra originalen 22. august 2018. Besøkt 11. september 2018. 
  7. ^ a b Sbanken (24. januar 2024). «Dere har spurt - vi svarer». sbanken.no. Besøkt 21. februar 2024. 
  8. ^ Espen Sirnes (8. februar 2024). «Legg ned Konkurranseklagenemda - E24». E24.no. Besøkt 5. mars 2024. 
  9. ^ a b Jørgen Indrøy Strømsnes, Truls Lier (18. januar 2024). «Sbanken legger ned nettbanken: – Uaktuelt å være kunde». E24.no. Besøkt 21. februar 2024. 
  10. ^ Øyvind Henriksen (28. februar 2024). «Nicolai Rygh leder denne påsken mer enn 500 ansatte i det som blir DNBs største teknologiske flyttejobb på 18 år». finanswatch.no. Besøkt 5. mars 2024. 
  11. ^ Martin Kynningsrud Størbu (17. januar 2024). «Sbanken - Nok er nok - DinSide». dinside.dagbladet.no. Besøkt 22. februar 2024. 
  12. ^ Anders Hustveit Gerhardsen (17. januar 2024). «Sbanken legger ned nettbanken - FinansWatch». finanswatch.no. Besøkt 22. februar 2024. 
  13. ^ Sebastian Grendar (19. mars 2024). «Sbanken stenger nettbanken og app i flere dager - Avisa Nordland». Avisa Nordland (an.no). Besøkt 26. mars 2024. 
  14. ^ Sbanken-kunder i Facebook-gruppa Sbanken kundeflukt (26. mars 2024). «Sbanken kundeflukt - Facebook». Facebook (facebook.com). Besøkt 26. mars 2024. 
  15. ^ a b Sbanken (27. april 2000). «Skandiabanken - Norges første rene nettbank». Skandiabanken (skandiabanken.no). Arkivert fra originalen 21. juli 2011. Besøkt 11. september 2018. 
  16. ^ «Skandiabanken - Pressemelding». www.skandiabanken.no. 27. april 2000. Arkivert fra originalen 21. juli 2011. Besøkt 31. mars 2011. 
  17. ^ Lucas Weldeghebriel (21. juni 2017). «Skandiabanken lanserer «gründerbank» - Gründer - Næringsliv - E24». e24.no. Besøkt 29. april 2018. 
  18. ^ Sbanken (2017). «Bedriften din fortjener også en superenkel bank - Sbanken». Sbanken.no. Besøkt 24. mars 2018. 
  19. ^ a b Sbanken (2017). «Om Sbanken - Sbanken (tidligere Skandiabanken)». Sbanken.no. Besøkt 7. mars 2018. 
  20. ^ Business Insider (2020). «Skandiabanken ASA Company Profile». Business Insider (businessinsider.com). Besøkt 19. mai 2020. 
  21. ^ Even Landre (15. desember 2011). «Kjøper Skandia for 19,1 milliarder». E24.no. Besøkt 24. mars 2018. 
  22. ^ «Kan ta Skandiabanken på børs». Arkivert fra originalen 13. januar 2016. Besøkt 28. desember 2015. 
  23. ^ «Kunde ringte Skandiabanken inn på Oslo Børs». Besøkt 28. desember 2015. 
  24. ^ Ada Lea, Camilla Knudsen (29. mars 2022). «Huseierne om DNBs Sbanken-godkjenning: - Dette er en dårlig dag for alle landets forbrukere - E24». E24.no. Besøkt 21. februar 2024. 
  25. ^ Anders Hustveit Gerhardsen (17. januar 2024). «Sbanken legger ned nettbanken - FinansWatch». finanswatch.no. Besøkt 22. februar 2024. 
  26. ^ Magne Otterdal (29. februar 2024). «Oppsiktsvekkende svak bankkonkurranse - FinansFokus». finansfokus.no. Besøkt 5. mars 2024. 
  27. ^ Grafill (6. november 2017). «I dag blir Skandiabanken til Sbanken». grafill.no. Besøkt 16. mars 2018. 
  28. ^ Bleed (2017). «Sbanken - Bleed». Bleed.com. Besøkt 24. mars 2018. 
  29. ^ Sbanken (28. august 2017). «Skandiabanken skifter navn til Sbanken - YouTube». Sbanken (YouTube.com). Besøkt 24. mars 2018. 
  30. ^ Magnus Ekeli Mullis, Jan Revfem (2. april 2019). «Sbanken rører ikke boliglånsrenten». Nettavisen.no. Besøkt 7. juli 2019. 
  31. ^ Sbanken (19. desember 2016). «Miljø og klima - Sbanken (tidligere Skandiabanken)». Sbanken.no. Arkivert fra originalen 24. mars 2018. Besøkt 24. mars 2018. 
  32. ^ Sbanken (16. mai 2017). «Årlig klima‐ og miljørapport for 2016» (PDF). Sbanken.no. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 29. april 2018.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. april 2018. Besøkt 28. april 2018. 
  33. ^ Sbanken (22. mars 2018). «Årsrapport 2017» (PDF). Sbanken.no. Arkivert fra originalen (PDF) 29. april 2018. Besøkt 29. april 2018.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. april 2018. Besøkt 28. april 2018. 
  34. ^ Samlino.no. «Lån uten sikkerhet». [død lenke]
  35. ^ Eilin Lindvoll (2. november 2018). «Prissjekk på forbrukslån - Styr unna disse forbrukslånene - DinSide». dinside.no (DinSide). Besøkt 6. november 2018. 
  36. ^ Skandiabanken (31. juli 2006). «Skandiabanken - Priser». www.skandiabanken.no. Arkivert fra originalen 25. april 2011. Besøkt 31. mars 2011. 
  37. ^ Sbanken. «Priser banktjenester - Sbanken (tidligere Skandiabanken)». Sbanken.no. Besøkt 24. mars 2018. 
  38. ^ «Norges beste banker 2013». Norsk Familieøkonomi. Besøkt 23. november 2015. 
  39. ^ Ole Christian Apeland (21. april 2015). «Skandiabanken har bransjens beste omdømme». Apeland.no (RepTrak-resultater). Arkivert fra originalen 8. mars 2018. Besøkt 7. mars 2018. 
  40. ^ Handelshøyskolen BI (2018). «Norsk Kundebarometer». bi.no. Besøkt 4. mai 2018. 
  41. ^ Handelshøyskolen BI (2018). «Bransjeresultater 2018». bi.no. Besøkt 4. mai 2018. 
  42. ^ Sbanken (2018). «Utmerkelser – Sbanken». Sbanken.no. Besøkt 4. mai 2018. 
  43. ^ Handelshøyskolen BI (2018). «Resultater 2018». bi.no. Besøkt 4. mai 2018. 
  44. ^ Ole Christian Apeland (26. april 2018). «Sbanken og Gjensidige på topp innen bank og forsikring». Apeland.no (RepTrak-resultater). Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 4. mai 2018. 
  45. ^ Karl Wig (28. september 2020). «Storbanker refses av kundene: – Langt fra godt nok - E24». E24 (e24.no). Besøkt 10. oktober 2020. 
  46. ^ «Skandiabanken med kontaktløs betaling». DinSide.no. 3. februar 2014. Besøkt 22. august 2018. 
  47. ^ «To nye banker på Vipps-laget: Ruster seg mot internasjonale giganter». E24. Besøkt 22. august 2018. 
  48. ^ Sophie Lorch-Falch (20. juni 2018). «Apple Pay lanseres i Norge - Apple - Næringsliv - E24». E24.no. Besøkt 20. juni 2018. 
  49. ^ Sbanken (20. juni 2018). «Snart kommer Apple Pay til Sbanken (tidligere Skandiabanken)». Sbanken.no. Besøkt 21. juni 2018. 
  50. ^ Sbanken (20. juni 2018). «Apple Pay - Sbanken (tidligere Skandiabanken)». Sbanken.no. Besøkt 21. juni 2018. 
  51. ^ Øystein Byberg (29. august 2018). «Vi har aldri sett en slik entusiasme for en tjeneste hos Sbanken noen gang - hegnar.no». hegnar.no. Besøkt 11. september 2018. 
  52. ^ Sbanken (2019). «Google Pay - Sbanken (tidligere Skandiabanken)». Sbanken.no. Besøkt 7. juli 2019. 
  53. ^ Martin Braathen Røise (3. juli 2019). «Ny norsk bank har skrudd på støtte for betaling med Google-, Fitbit- og Garmin Pay - Digi.no». Digi.no. Besøkt 7. juli 2019. 
  54. ^ Finn Jarle Kvalheim (3. juli 2019). «Nok en bank åpner for Google Pay - Tek.no». Tek.no. Besøkt 7. juli 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sbanken&oldid=24360942»