Satyricon (band)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Satyricon
Satyricon 2018 på Elbriot
UtmerkelserSpellemannprisen i metall (2002) (for: Volcano)
Alarmprisen i metal (2003) (for: Volcano)[1]
Alarmprisen for årets låt (2003)[1]
Alarmprisen for årets liveartist (2001)[1]
OpphavNorges flagg Oslo i Norge
Periode1990 – i dag
Tidligere navnEczema
SjangerBlack metal
Aktive år1990
PlateselskapCapitol Records
Century Media Records
EMI
Indie Recordings
Moonfog Productions
Nuclear Blast Records
Red Ink Records
Roadrunner Records
Sony BMG
Tatra Productions
Nettstedwww.satyricon.no
www.myspace.com
Medlemmer
Sigurd «Satyr» Wongraven
Kjetil «Frost» Haraldstad
Tidligere medlemmer
Se nedenfor
Andre forhold

Satyricon (tidligere Eczema) er et norsk black metal-band som ble etablert i 1990. Det blir i dag[når?] regnet som et av verdens mest kjente band i sin sjanger. Det er samtidig et av de norske bandene som oftest turnerer utenlands.[trenger referanse] Tekstene til bandet omhandler temaer som natur, apokalypse og antikristenhet. Satyricon er et av de norske black metal-bandene som har inspirert utlendinger til å studere norsk.[2] Bandet spiller en variant av musikksjangeren som har blitt kalt «True Norwegian Black Metal».

Historie[rediger | rediger kilde]

Bandoppstart[rediger | rediger kilde]

Bandet ble startet opp av Wargod og Carl-Michael Eide (kunstnernavn «Exhurtum»). Kort tid etter ble Håvard Jørgensen («Lemarchand») medlem. I begynnelsen kalte de seg «Eczema» og konsentrerte seg om sjangeren death metal; de var påvirket av band som Cadaver, Carcass og Napalm Death.

De spilte inn sin første demo Omnipotence i 1991. Den hadde to spor og ble aldri utgitt. I 1991 bestemte de seg for å spille i black metal-sjangeren, skiftet navn til Satyricon og fikk Sigurd Wongraven («Satyr») som medlem. Etter den første demoen ble Exhurtum kastet ut av bandet, mens Wargod sluttet. Gruppas andre demo hadde tittelen All Evil og ble gitt ut sommeren 1992. Den ble senere kopiert og distribuert i Europas undergrunnsmiljøer. Dette så Satyricon både kunne få tilbakemeldinger og for å etablere et navn i miljøene. Det ble laget omkring 1000 kopier av demoen. Tilbakemeldingene gjorde at to bandmedlemmer måtte gå og den nye trommeslageren Frost kom inn i stedet.[3] Tekstene var skrevet av Lemarchand og Satyr. Deres tredje demo,The Forest Is My Throne, ble gitt ut vinteren 1993, og ble senere spilt inn sammen med black metal bandet Enslaved som samlealbumet «The Forest Is My Throne / Yggdrassil». I denne demoen finner man de første tegnene til Satyricon sitt særpreg. Det ble utgitt i alt 1500 kopier av denne demoen.

Etter den andre demoen ble Lemarchand kastet ut av bandet.[4] Omtrent samtidig fikk bandet tilbud fra det svenske plateselskapet No Fashion Records om en platekontrakt. Bandet takket ja til tilbudet. På den tiden var det vanskelig for black metal-band å få platekontrakt.

Debutalbumet[rediger | rediger kilde]

Satyr skrev de aller fleste tekstene til debutalbumet Dark Medieval Times. De første tekstene hans hadde mange referanser til middelalderen. På grunn av pengemangel måtte bandet ta en pause i innspillingen av albumet. Satyr og Frost klarte å skaffe tilveie penger til å fullføre innspillingen, dels ved å bruke egne sparepenger, dels ved å ta opp private lån. Da alle låtene var spilt inn reiste Satyr til Grieghallen i Bergen for å mikse albumet. Etter noen dager fant han ut at miksejobben kunne gjøres bedre i det studioet han kom fra, og reiste tilbake igjen. Bandet hadde nå ikke noe plateselskap, derfor sendte de ut albumet til mange selskap. De fleste selskapene ønsket å gjøre endringer i albumet. Det var noe Satyr ikke ønsket, så han gikk aktivt ut for å finne noen som ville gi ut albumet slik det forelå. Slik kom han i kontakt med plateselskapet Tatra Productions. Samtidig med dette var interessen for norsk black metal økende, og raskt etter utgivelsen av debutalbumet ble Satyricon sett på som en av de viktigste black metal-bandene i Norge.[trenger referanse]

Dark Medieval Times ble gitt ut på Satyricons eget plateselskap Moonfog Productions. Da albumet ble utgitt, var Satyr bare 18 år.

Satyricon, Hole In The Sky 2011
Satyricon, Hole In The Sky 2006

Senere album[rediger | rediger kilde]

Senere kom albumet The Shadowthrone. De valgte også å gi ut demoen The Forest Is My Throne på LP og senere CD, fordi interessen var så stor. Etter studioalbumet Nemesis Divina var det mange låter som ikke var blitt publisert. Det resulterte i EP-en Megiddo i 1997.[5]

I 2006 ble Now, Diabolical utgitt. Det kom på en annen plass på VG-lista, og blir sammen med Volcano fra 2002 sett på som gjennombruddet til bandet. Gruppen utgav sitt syvende album, The Age of Nero i november 2008.

Turneer og festivaler[rediger | rediger kilde]

Satyricon spiller i Tolmin, Slovenia

Den første USA-turneen[rediger | rediger kilde]

I mars og april 2004 var Satyricon på turne i USA. Før turnéen fikk ikke trommeslager Frost visum og arbeids/oppholdstillatelse. Dette førte til at Trym Torson fra Zyklon og tidligere Emperor, spilte i stedet. Satyricon valgte å turnere sammen med bandet Morbid Angel. Under turnéen deres ble bussen stormet av et SWAT-team uten at det ble noen siktelse. Senere fikk de problemer med turnémanageren som forsvant midt i turnéen med alle pengene. Til tross for alt dette var plateselskapet fornøyd med resultatet.[6] Byene Satyricon besøkte var blant annet Orlando, Atlanta, Baltimore, Saratoga, Worchester, New York, Philadelphia, Cleveland, Cincinnati og Hollywood.

Den andre USA-turneen[rediger | rediger kilde]

Satyricon ble seinere i 2004 invitert tilbake til USA til en turné med bandene Fear Factory og Machine Head, men det kunne de ikke på grunn av problemet med Frost sin arbeidstillatelse, samtidig som de skulle på Wacken Open Air i Tyskland 7. august.[7] I desember samme år reiste de på enda en USA-turné, med navnet «Return of the Antichrist». Det førte til sesongansettelsen av Joey Jordison fra bandet Slipknot.[8] Omkring midten av turnéen ble to av de innleide gitaristene siktet for voldtekt i Toronto, noe som førte til at resten av turnéen ble avlyst. Frost og Satyr skrev en melding, her er et utdrag:

«Vi har som resultat av at disse sitter anholdt i Toronto, blitt nødt til å kansellere resten av vår Nord-Amerika-turné. Dette beklager vi på det sterkeste på vegne av fansen, våre samarbeidspartnere og ikke minst gruppen selv»[9]

Åtte dager senere ble en spillejobb avlyst fordi Satyricon skulle opptre på samme scene der tidligere turné-partnere i bandet Damageplan (under turneen Pantera) ble skutt på nattklubben Alrosa Villa i Columbus, Ohio.[10]

Andre turneer[rediger | rediger kilde]

Et utdrag av turnéer Satyricon har utført:

  • Den tredje USA-turneen der Velvet Hammer var manager for både Satyricon og System Of A Down, de arrangerte en USA-turné for de to bandene i januar og februar 2005.[7]
  • Satyricon spilte for første gang i Ukraina i mai 2008.[11]
  • Satyricon var for første gang på en turné i India på slutten av oktober 2008. I et intervju hevdet Satyr at til og med personer fra Sri Lanka ville være publikum.[12]

Festivaler[rediger | rediger kilde]

Satyricon spiller på Metaltown Festivalen

Et utdrag av festivaler Satyricon har vært på:

Kontakt med rettsapparatet[rediger | rediger kilde]

  • Bandleder Kjetil «Frost» Haraldstad ble i 1994 idømt fengselsstraff i en sak der han var tiltalt for voldsutøvelse. Han sonet tre måneder i fengsel. Som straffedømt kan han ikke få innvilget visum til USA.
  • Under den andre av USA-turnéene i 2004 ble begge de innleide gitaristene i Satyricon siktet for å ha dopet ned og voldtatt en kvinne i Toronto. De to musikerne hevdet at de ikke var skyldige. De slapp ut fra varetekt mot en kausjon på 251 000 kroner.[18] Satyr saksøkte senere avisen VG for å ha trykket bilder av ham i en artikkel om voldtektssaken i Toronto, siden han ikke var innblandet i saken. Han fikk ikke rettens medhold i kravet, og måtte betale VG saksomkostninger på 97 260 kroner.[19]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Bandet har vunnet Alarmprisen 2001 i klassen beste liveband, Spellemannprisen 2002 i klassen metal for albumet Volcano, Alarmprisen 2003 i klassen metal for samme album, og Alarmprisen i klassen årets låt for «Fuel For Hatred» samme år.[20][21][22] I 2011 mottok de Gammleng-prisen i klassen metal.[23] De har også vært nominert til Alarmprisen 2007 for Now, Diabolical, Spellemannprisen 2013 for Satyricon og Spellemannprisen 2017 for Deep Calleth Upon Deep, alle i klassen metal.[24][25][26]

Bandet var på forsiden av det britiske musikktidsskriftet Kerrang! i 2008, i utgaven som ble utgitt i uke 44.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Nåværende medlemmer
Navn Artistnavn Tidsperiode Instrument
Kjetil Haraldstad Frost 1992 – i dag Trommer
Sigurd Wongraven Satyr 1991 – i dag Gitar, bassgitar og vokalist
Nåværende studio- og konsertmedlemmer
Navn Artistnavn Tidsperiode Instrument
Steinar Gundersen Azarak 1999 – i dag Gitar
Gildas Le Pape 2007 – 2013 Gitar
Jonna Nikula 2003 – 2009 Keyboard
Tidligere medlemmer
Navn Artistnavn Tidsperiode Instrument
Vegard Tønsberg Bakke Wargod 19901993 Bassgitar
Carl-Michael Eide Exhurtum 19901992 Trommer
Håvard Jørgensen Lemarchand 19901993 Gitar
Ted Skjellum Kveldulv 1996 Gitar
Tomas Haugen Samoth 19931996 Bassgitar
Tidligere studio- og konsertmedlemmer samt gjesteartister
Navn Artistnavn Tidsperiode Instrument
Victor Brandt 20072009 Bassgitar
Vegard Blomberg 1999 Synthesizer/effekter
Bjørn Boge 1999 Bassgitar
Erik Ljunggren Synthesizer
Ingar Amlien 1999 Bassgitar
Terje Andersen Cyrus Gitar
Geir Bratland Brat 1996 og 1999 Synthesizer
Tord Vardøen Torden 1993 Keyboard
Richard Cabeza Daimon Bassgitar
Morten Furuly Sanrabb 1999 Gitar
Anja Garbarek 2002 Vokalist
Stephan Groth Grothesk 1997 Synthesizer
Arnt Grønbech Obsidian C. 20022007 Gitar
Lasse Hafreager 2006 Harmonisk orgel
Andrea Haugen Nebelhexë 1996 Vokalist
Kine Hult 2002 Keyboard
Steinar Sverd Johnsen S.S. 1994 Synthesizer og piano
Joey Jordison #1 2004 Trommer
Kenneth Svartalv Skibrek Halvorsen Destroyer Bassgitar
Snorre Vestvold Ruch Snorre W. Krupp 1999, 2006 og 2008 Gitar og låtskriving
Kai Johnny Mosaker Trym Torson 2004 Trommer
Gylve Fenris Nagell Fenriz 1996 og 1999 Tekster og perkusjon
Lars K. Nordberg 20022007 Bassgitar
Anders Odden Neddo 1997 og 1999 Gitar
Daniel Olaissen Død 19961999 Gitar
Ivar Peersen 2003 Keyboard
Terje Vik Schei Tchort 19971999 Gitar
Jon Erik Torgersen Tyr Bassgitar
Vegard Sverre Tveitan Ihsahn Synthesizer

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum
Årstall Tittel Utgitt av Notater
1994 Dark Medieval Times Moonfog Productions Debutalbum
1994 The Shadowthrone Moonfog Productions
1996 Nemesis Divina Moonfog Productions
1999 Rebel Extravaganza Moonfog Productions Sterk endring av stil
2002 Volcano Capitol Records Vant Spellemannprisen 2002 i klassen metal
2006 Now, Diabolical Sony BMG (Norge),
Roadrunner Records (internasjonalt)
2008 The Age of Nero Indie Recordings Utgitt 3. november
2013 Satyricon Roadrunner Records Utgitt 9. september
2017 Deep Calleth Upon Deep Napalm Records Utgitt 22. september
2022 Satyricon & Munch Napalm Records Utgitt 10. juni - Samarbeid med Munch Museet dannet en utstilling av Munch's verk sammen med Satyricon sitt nye album.
Samlealbum
Årstall Tittel Utgitt av Notater
1995 The Forest Is My Throne / Yggdrassil Moonfog Productions Split-album med Enslaved
1998 The Box Set Moonfog Productions Består av tre vinylplater
2002 Ten Horns – Ten Diadems Moonfog Productions
2006 Rebel Extravaganza (Deluxe Edition) Nuclear Blast Records
Singler og EP-er
Årstall Tittel Utgitt av Notater
1997 Megiddo Moonfog Productions Første EP-plate
1999 Intermezzo II Moonfog Productions Inspirert av bandet Sarcofago
2002 Fuel For Hatred Første single
2006 The Pentagram Burns Roadrunner Records Promo
2006 K.I.N.G. Sony BMG Gitt ut i Norge og var begrenset til 1000 kopier
2008 My Skin is Cold Roadrunner Records,
Indie Recordings
Gitt ut i 400 eksemplarer
Demoer
Årstall Tittel Utgitt av Notater
1991 Omnipotence Aldri utgitt Eneste death metal innspillingen laget av bandet
1992 All Evil Bandet Eczema Laget omkring 1000 kopier
1993 The Forest Is My Throne Bandet Satyricon Laget omkring 1500 kopier
Videoer og DVD-er
Årstall Tittel Utgitt av Notater
1996 Mother North Moonfog Productions To versjoner, en sensurert og en ikke sensurert
2001 Roadkill Extravaganza Moonfog Productions Tatt opp under konserter i 2000
2002 Fuel For Hatred Laget av videoregissøren Jonas Åkerlund
2004 Armageddon Over Wacken Live: Satyricon & Darkthrone & Mayhem Andre DVD-utgivelse
2006 K.I.N.G. Vist på den amerikanske TV-stasjonen MTV
2006 The Pentagram Burns
2009 Black Crow on a Tombstone Vist på den amerikanske TV-stasjonen MTV i januar 2009
2015 Satyricon - Live at the Opera DVD fra en konsert med Operakoret i 2013

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Stavanger Aftenblad, «Alarmprisen er historie»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Black Metal skaper norskboom». www.vg.no. 7. april 2005. Besøkt 22. september 2020. 
  3. ^ Plateselskap Nuclear Blast Arkivert 11. mars 2008 hos Wayback Machine.
  4. ^ «Encylopaedia Metallum». Arkivert fra originalen 19. august 2010. Besøkt 17. juni 2008. 
  5. ^ Metal Storm - Satyricon
  6. ^ VG - Kaos for Satyricon
  7. ^ a b VG - Satyricon ønsket av stjernene
  8. ^ VG - I kø for Satyricon
  9. ^ VG - Black metal-rockere fengslet
  10. ^ VG - Satyricon i sjokk
  11. ^ Metal Storm - Return Back To Russia
  12. ^ VG - Satyricon: - Det er bare interessante spørsmål
  13. ^ VG - Rekordsalg for Roskilde-festivalen i Norge
  14. ^ VG - Tid for festival
  15. ^ VG - Overlegent
  16. ^ VG - DumDum til VG-showet
  17. ^ Aftenbladet – Satyricon hoppet inn for Opeth Arkivert 28. juni 2008 hos Wayback Machine.
  18. ^ VG - Voldtektssiktede musikere løslatt
  19. ^ VG - VG frifunnet i Satyricon-tvist
  20. ^ «Vellykket prisdebut». ballade.no. 4. desember 2001. Besøkt 4. november 2023. 
  21. ^ «Årets spellemann». nrk.no. 23. februar 2003. Besøkt 4. november 2023. 
  22. ^ «Alarmvinnere 2003». nrk.no. 16. februar 2003. Besøkt 4. november 2023. 
  23. ^ «Rolf Gammleng-prisen». ffuk.no. Besøkt 4. november 2023. 
  24. ^ «Satyricon åpner Alarm-showet». vg.no. 12. oktober 2007. Besøkt 4. november 2023. 
  25. ^ «Nominerte til Spellemann 2013». aftenbladet.no. 18. januar 2014. Besøkt 4. november 2023. 
  26. ^ «Cezinando med favorittstempel før Spellemannprisen 2017». nrk.no. 9. januar 2018. Besøkt 4. november 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]