Satyendra Prassano Sinha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Satyendra Prassano Sinha, 1. baron Sinha av Raipur (født 24. mars 1863 i Raipur, død 5. mars 1928 i Calcutta) var en indisk jurist, moderat nasjonalistisk politiker og statsmann.[1][2]

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Sinha ble født i Bengal, der hans far var tjenestemann. Han fikk i 1878 stipend for å studere ved Presidency College i Calcutta, men forlot i 1881 India for å reise til Storbritannia. Videre studier ble finansiert gjennom stipender og prispenger han vant. Sinha ble i 1886 kalt til advokat ved Lincoln’s Inn. Deretter vendte han tilbake til Britisk India, der han praktiserte som advokat og foreleste.

Tjenestemann og politiker[rediger | rediger kilde]

Imperiets krigskabinett, der Sinha var medlem

I 1905 ble Sinha, som den første inder, utnevnt til generaladvokat i Bengal. Han ble rådgiver for provinsregjeringen og regjeringen i Britisk India i grunnlovsspørsmål i en tid da striden om delingen av Bengal i to provinser raste. I 1909 ble han medlem av generalguvernørens regjering. Dette var også første gang en inder hadde blitt utnevnt til en stilling som dette. På grunn av økonomiske vansker gikk han i 1910 tilbake til advokatgjerningen. 

Sinha var en moderat indisk nasjonalist, som fra 1896 var medlem av Kongresspartiet. Han var forkjemper for indisk selvstyre innen det britiske imperium og ville oppnå dette ved hjelp av gradvise reformer og konstitusjonelle metoder.[1] I 1915 ble han valgt til Kongresspartiets leder. Han var blant annet forkjemper for inderes rett til å verve seg til den britisk-indiske hæren og til å bli offiserer i den.[3]

Han hadde også tillit blant britiske politikere og var i stand til å påvirke britisk politikk overfor India. Av britene ble han gjentatte ganger belønnet for sin innsats og sin lojalitet. Han ble i 1914 som Knight Bachelor slått til ridder og kunne kalle seg sir Satyendra. I 1917 ble han medlem av provinsregjeringen i Bengal. Samme år ble han kalt til London, der han arbeidet sammen med Indiaminister Edwin Samuel Montagu. Under første verdenskrig ble han medlem av Imperiets krigskabinett og deltok i Imperiets krigskonferanse. Etter Sinhas mening, var konferansen et vendepunkt ved at det ble slått fast at India hadde rett til egen representasjon i slike sammenhenger.[4]

I 1919 ble han statssekretær for India. Dette var første gang en inder ble regjeringsmedlem i Storbritannia.[5] Samme år ble han adlet som baron Sinha av Raipur, fikk som den første fargede sete i Overhuset[6] og ble utnevnt til medlem av Det kongelige råd. Lord Sinha fikk ansvar for å få Government of India Act (1919) gjennom Overhuset. Sammen med maharaja Ganga Singh av Bikaner representerte Sinha i 1919 India ved fredskonferansen i Paris om oppgjøret etter verdenskrigen. Der argumenterte de to for at India skulle få bli medlem av Folkeforbundet, en innsats som lykkes.[7]

På grunn av Gandhis ikkesamarbeidspolitikk, forlot Sinha Kongresspartiet i 1920. I 1920 vendte han tilbake til India, der han et års tid var guvernør i Bihar og Orissa. I 1926 ble han utnevnt til medlem av rettsutvalget i Det kongelige råd og vekslet mellom å oppholde seg i Storbritannia og India. Det var første gang en inder ble utnevnt til en slik stilling.[8]

Sinha besøkte i 1926 Norge og Georg Valentin von Munthe af Morgenstierne i følge med dikteren Rabindranath Tagore og matematikeren Prasanta Chandra Mahalanobis.[9] Sinha hadde i 1886 sluttet seg til sekten Brahmo Samaj, der Rabindranath Tagore var en prominent skikkelse.[10]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

I tillegg til ridderverdighet og adelstittel var Sinha kommandørridder (KCSI) av Indias stjerneorden.  Lord Sinha Road i Kolkata er oppkalt etter ham.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • The Future of India, London: Truscott, 1916
  • Speeches and writings, Madras, G.A. Natesan & Co., 1919

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b S. V. FitzGerald og Tapan Raychaudhuri:  «Sinha, Satyendra Prasanno, first Baron Sinha (1863–1928)», i Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004.
  2. ^ Hugh Purcell: «SP Sinha and the Indian National Congress», i Makers of the Modern World. Maharajah of Bikaner, India, London: Haus Publishing, 2010, s. 41–51.
  3. ^ Purcell, s. 33.
  4. ^ Purcell, s. 57f.
  5. ^ «Lord Sinha av Raipur», Aftenposten, morgenutgaven 23. august 1926, s. 2.
  6. ^ «Den første neger i Overhuset», Aftenposten, morgenutgaven 2. januar 1969, s. 6.
  7. ^ Purcell, s. 92–93.
  8. ^ Aftenposten, aftenutgaven 23. august 1926, s. 2.
  9. ^ «Østen og Vesten maa, maa møtes», Aftenposten, aftenutgaven 23. august 1926, s. 1–2.
  10. ^ Purcell, s. 44.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]