Saskatchewan (elv)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Saskatchewan
LandCanadas flagg Canada
ProvinserSaskatchewan, Manitoba
Lengde547 km
Nedbørfelt335 900 km²
Middelvannføring700 /s
StartSamløp North Saskatchewan og South Saskatchewan
  – Høyde380 moh.
MunningWinnipegsjøen
  – Høyde220 moh.
Saskatchewan
Saskatchewans nedbørfelt
Kart
Saskatchewan
53°14′06″N 105°04′58″V

Saskatchewan (cree: kisiskāciwani-sīpiy, «raskt rennende elv») er ei av Canadas store elver. Den dannes ved samløpet mellom de to tilløpselvene North Saskatchewan og South Saskatchewan, og renner herfra rundt 550 km mot øst gjennom delstatene Saskatchewan og Manitoba til den munner ut i Winnipegsjøen. Sammen med de to kildeelvene omfatter nedbørfeltet store deler av prærieregionene i det sentrale Canada, og strekker seg vestover til kildeområdene i Rocky Mountains i Alberta og sørover til de nordlige delene av Montana i USA. Elvesystemets totale lengde fra den fjerneste kilden (Bow River, ei sideelv til South Saskatchewan i Alberta) til Winnipegsjøen er 1939 km.[1]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Hovedelva dannes ved samløpet mellom de to tilløpselvene North Saskatchewan og South Saskatchewan, som ligger i den sentrale delen av delstaten Saskatchewan, rundt 40 km øst for Prince Albert. Begge tilløpselvene har sitt utspring fra isbreer i Rocky Mountains i Alberta.

Fra samløpet renner elva i øst-nordøstlig retning, og passerer gjennom to vannkraftreservoarer. Den fortsetter deretter videre mot nordøst, og forlater prærien og Great Plains og renner inn på det kanadiske skjold. Den passerer her gjennom en region med myr og sumper, hvor den etterhvert snur mot øst og snor seg gjennom og mellom en rekke små innsjøer og inn i den vestlige delen av det sentrale Manitoba til The Pas. Her møter den fra sørvest sideelva Carrot. Sørøst for The Pas danner elva et delta på nordvestsiden av Cedarsjøen. Den renner ut av sjøen i sørøst og etter rundt 5 kilometer munner den ut på nordvestbredden av Winnipegsjøen, nord for Long Point.

Det er bygget vannkraftverk langs elva ved Nipawin, og E.B. Campbell (tidligere Squaw Rapids) i Saskatchewan og ved Grand Rapids i Manitoba.

Historie[rediger | rediger kilde]

Elva Saskatchewan og dens to store tilløpselver utgjorde en viktig transportrute både for de innfødte folkeslagene, som omfattet atsina, cree, saulteaux, blackfoot, assiniboine og sioux, og også for europeiske pelsjegere og senere i den første bosettingsperioden i det canadiske vesten.

Henry Kelsey trengte inn i området på 1690-tallet for Hudson's Bay Company, og Louis de la Corne etablerte den vestligste utposten av det franske riket i Amerika (Se Ny-Frankrike) like øst for Saskatchewan River Forks ved Fort de la Corne. I tillegg til dette drev både Hudson's Bay Company og North West Company pelsstasjoner langs elva og tilløpselvene fra slutten av 1700-tallet til sent på 1800-tallet. Yorkbåter og kanoer var de viktigste reisemåtene under pelshandelperioden.

På midten av 1800-tallet ble bosetninger av Métis-folket av betydning langs deler av elva (spesielt ved Southbranch Settlement, Prince Albert og St. Albert).

Elvebåter ble innført fra Red River of the North på 1800-tallet og forble en viktig transportmåte helt til jernbanen kom til området på 1890-tallet.

De første europeiske bosetningene i Saskatchewan og Alberta ble hovedsakelig etablert langs elvene. Eksempler er Edmonton (Fort Edmonton), Battleford (Fort Battleford), Prince Albert og Cumberland House.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Atlas of Canada (oktober 2004). «Rivers of Canada». Arkivert fra originalen 4. april 2007. Besøkt 15. desember 2008. 
    (Nettstedet viser at South Saskatchewan har mye større vannføring enn Saskatchewan. Men ettersom South er ei av Saskatchewans kildeelver må det antas at tallene er byttet om.)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]