Sardinias flagg
Sardinias flagg består av en hvit duk med rødt kors, såkalt georgskors, og med fire Maurerehoder i hver kvadrant. Flagget er basert på Sardinias heraldiske våpen og er øyas historiske merke. Det er offisielt anerkjent av Den autonome regionen Sardinia. Våpen og gonfalon ble vedtatt 5. juli 1952. Flagget ble videre regulert ved regionlov av 15. april 1999.
Det er knyttet mange fortellinger til våpenets og flaggets opphav. Ifølge en spansk versjon skal de fire maurerhodene ha blitt til som følge av feiringen av de kristnes seier over araberne i et slag i 1096. I sardinsk tradisjon knyttes maurerhodene til banneret pave Benedikt II i 1017 skal ha gitt innbyggerne i Pisa som da ga støtte til Sardinias kamp mot sarasenerne. Disse forestillingene kan imidlertid ikke belegges med historisk dokumentasjon.
Den første dokumenterte bruk av merket stammer fra et aragonesisk kongelig segl fra 1281. Først i andre halvdel av 1300-tallet knyttes det til Sardinia, da øya kom under den aragonesiske krone. Fra 1700-tallet av ble hodene tegnet vendt mot flaggets frie ende og med bind for øynene. Dette siste er endret i flagg og våpen slik disse benyttes i våre dager, slik at hodene tegnes med bånd rundt hodet. Det røde korset i Sardinias våpen og flagg knyttes til Genova, som selv fører rødt kors på hvitt i sitt våpen og flagg.
Et maurerhode forekommer også i naboøya Korsika, samt i våpenet for pave Benedikt XVI. I sistnevnte våpen representerer hodet det heraldiske merket til byen Freising i Tyskland.