Storpigger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Sarcodon»)
Sarcodon
Nomenklatur
Sarcodon
Populærnavn
Storpigger
Klassifikasjon
RikeSopper
DivisjonStilksporesopper
UnderdivisjonHymeniesopper
KlasseEkte hymeniesopper
OrdenFrynsesoppordenen
FamilieBankeraceae
Økologi
Antall arter: 57 [1]
Habitat: terrestrisk
Inndelt i

Storpigger (Sarcodon) er en soppslekt. Hymeniet som produserer sporene dannes på pigger under hatten. De fleste artene er smakløse eller bitre på smak, men ikke giftige. Furuskjellpigg oppgis som «spiselig» av Norges sopp- og nyttevekstforbund.[2] Den har kraftig soppsmak, og det er mest de unge fruktlegemene som brukes til mat.

Arter i Norge[rediger | rediger kilde]

Slekten består av 4 arter i Norge. To av dem er sjeldne og rødlistet, og de to andre er relativt vanlige. Alle er brunlige på oversiden av hatten og lysere brun til brungrå på undersiden. gran- og furuskjellpigg er nokså like og skilles ved at de vokser henholdsvis under gran og furu. De har begge «skjell» på oversiden av hatten.

Glatt storpigg S. leucopus er rødlistet i kategorien i norsk rødliste for arter 2021.[3] Den er vurdert som «nær truet» (NT), fordi arten har en liten populasjonsstørrelse og pågående tilbakegang.[3] Det er omtrent 160 kjente lokaliteter her i landet. Den danner mykorrhiza med furu, i eldre kalkfuruskog eller lågurtfuruskog, ofte på helt grunnlendte, sesongfuktige svaberg, inkludert (middels) rik olivinfuruskog. I Norden forekommer arten forholdsvis tett på Nordvestlandet, noen steder med store populasjoner i fjordlier. Særlig langs Storfjorden er det større forekomster omkring Bjørkedalen i Volda, langs Sunndalsfjorden og langs indre deler av Sognefjorden. Dessuten er det større forekomster i kalkområdene omkring Oslofjorden, i Bamble-Porsgrunn, Mjøndalen-Øvre Eiker og Ringerike, samt på Snåsa-kalken i Nord-Trøndelag. Ellers har arten en del spredte enkeltforekomster i områdene fra Østlandet til Sørlandet i Trøndelag og Nordland nord til Beiarn og Saltdal. Nordlige utposter finnes i Skibotndalen i Troms.[3]

Kalkfurustorpigg (S. illudens) danner mykorrhiza med furu og muligens gran, i kalkfuruskog og iblant i rik sandfuruskog. Arten er foreløpig sikkert påvist i Norge med sekvensering i kalkåser på Ringerike, og i Steinkjer. Det er en del verifiserte forekomster i Sverige. Utbredelsen ellers i Europa er høyst usikker på grunn av sammenblanding med blåfotstorpigg Hydnellum glaucopus.[4]

Det er omkring 10 rimelig sikre forekomster her i landet. Foreløpig antas at det virkelige antallet lokaliteter i Norge er omkring 50 kanskje med omtrentlig anslag på 680 individer. Arten vurderes foreløpig til «sårbar» (VU), fordi arten har svært liten populasjonsstørrelse.[4]

Arter[rediger | rediger kilde]

Ifølge Catalogue of Life omfatter slekten 57 arter.[1] Norske navn ifølge Artsdatabanken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bánki, O., Roskov, Y., Döring, M., Ower, G., Vandepitte, L., Hobern, D., Remsen, D., Schalk, P., DeWalt, R. E., Keping, M., Miller, J., Orrell, T., Aalbu, R., Adlard, R., Adriaenssens, E. M., Aedo, C., Aescht, E., Akkari, N., Alexander, S., et al. (2022). Catalogue of Life Checklist (Versjon av 19. desember 2022). Catalogue of Life.
  2. ^ «Furuskjellpigg på normlisten for soppkontrollører». soppognyttevekster.no. Besøkt 27. desember 2022. 
  3. ^ a b c Brandrud TE, Bendiksen E, Blaalid R, Hofton TH, Jordal JB, Nordén J, Nordén B og Wollan AK (24.11.2021). Sopper: Vurdering av glattstorpigg S. leucopus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.
  4. ^ a b Brandrud TE, Bendiksen E, Blaalid R, Hofton TH, Jordal JB, Nordén J, Nordén B og Wollan AK (24.11.2021). Sopper: Vurdering av Sarcodon illudens for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]