Saparmurat Nijazov
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Saparmurat Nijazov | |||
|---|---|---|---|
 Saparmurat Nijazov, 2000 Foto: Kremlin.ru
|
|||
| Født | 19. februar 1940 Gypjak i Sovjetunionen (nåværene Turkmenistan) |
||
| Død | 21. desember 2006 (66 år) Asjkhabad i Turkmenistan |
||
| Turkmenistans president | |||
| Periode(r) | 1991 - 2006 | ||
| Forgjenger | - | ||
Saparmurat Atajevitsj Nijazov (turkmensk Saparmyrat Nyýazow ) (født 19. februar 1940 i Gypjak nær Asjkhabad, døde 21. desember 2006 i Asjkhabad) var Turkmenistans president, og har siden 1985 vært en av Turkmenistans mektigste personer.
Nijazov ble foreldreløs i ung alder. Faren hans døde i kampen mot tyskerne i andre verdenskrig, og resten av familien døde i jordskjelvet som ødela Asjkhabad i 1948. Han ble oppdratt på et sovjetisk barnehjem, og ble medlem av kommunistpartiet der han steg i gradene.
Han ble satt inn som leder for Kommunistpartiet i Det turkmenske SSR i 1985 av Mikhail Gorbatsjov.
Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991 beholdt Nijazov makten. Han ble landets første president. Den tidligere lokalavdelinga av Sovjetunionens Kommunistiske Parti ble omdøpt til Turkmenistans demokratiske parti.
I 1993 tok han tilnavnet Turkmenbasji som betyr «Leder for alle turkmenere» akkurat som Atatürk gjorde i Tyrkia. Den 29. desember 1999 ble han utnevnt til «president for livstid» av Turkmenistans såkalte lovgivende myndigheter, men han har bestemt at det skal avholdes et valg i 2010.
Nijazov hadde en autoritær lederstil, og var kjent for sin ofte bisarre persondyrkelse. Han mente at Turkmenistan ikke hadde noen nasjonal identitet, og har derfor prøvd å bygge landet i sitt bilde. Byen Krasnovodsk ved Kaspihavet fikk navnet Turkmenbasji, i tillegg til at flere skoler, flyplasser og til og med en meteoritt har fått hans navn. Alle offentlige bygninger har store portrettbilder av ham på veggene, og statuer av ham selv og moren er spredt over hele landet. De mest kjente statuene er den som er plassert midt i Karakum-ørkenen, og gullstatuen som er montert på en skive som gjør at han alltid ser mot sola. Han har også bestemt at det skal bygges et stort palass i Asjkhabad til minne om ham.
Utdanningssystemet i Turkmenistan lærer alle unge turkmenere at de skal elske Turkmenbasji. Hans verker og taler er den viktigste delen av innholdet i lærebøkene. Den aller viktigste teksten er «Ruhnama», Sjelens bok, et nasjonalt epos skrevet av Nijazov. Alle bøker som ble skrevet i sovjettiden er forbudt, og bibliotekene har omtrent ingen andre bøker enn Nijazovs. I 2004 bestemte han at alle landsbybibliotekene i Turkmenistan skulle stenges, fordi han mente at folk på den turkmenske landsbygda ikke kunne lese.
Andre ting Nijazov gjorde for å få frem en turkmensk kultur, var å innføre et eget turkmensk alfabet til erstatning for det kyrilliske, definere de forskjellige livsstadiene, og å gi dagene og månedene nye navn. Januar heter nå «Turkmenbasji», og april er oppkalt etter hans mor.
Nijazov var kjent for å lage lover etter sine egne innfall. Blant annet forbød han menn på TV å bruke sminke - dette fordi han hadde problemer med å skille menn og kvinner fra hverandre på TV. Det er ikke lov å bruke tobakk i Turkmenistan, fordi Niyazov måtte slutte å røyke etter å ha blitt operert for kreft. Han innførte også forbud mot langt hår, skjegg og gulltenner.
1. mars 2005 bestemte Nijazov at alle sykehus utenfor Asjkhabad skulle stenges. Grunnen ble gitt i en tale dagen før: «Hvorfor skal vi sløse bort gode medisinske spesialister på landsbyene når de kan jobbe i hovedstaden?»
Etter at det visstnok ble forsøkt et attentat mot ham i 2002 ble mange arrestert for å være konspiratører eller deres familie. Kritikere mener at attentatet var planlagt for at Nijazov skulle kunne kvitte seg med den politiske opposisjonen i landet.
