Santa Catarina (fort)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rio Paraíba på venstre side
For andre betydninger av Santa Catarina, se Santa Catarina (peker)

Santa Catarina er et tidligere fort i byen Cabedelo i Paraíba, Brasil. Fortet er idag under administrasjonen av en egen organisasjon kalt Fundação Fortaleza de Santa Catarina. Fortet ble bygget ved innløpet til elven Paraíba for å beskytte regionen mot invasjoner og angrep.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1589 ble fortet sannsynligvis påbegynt under ordre av guvernøren av Pernambuco for å legge under seg regionen og dermed grunnlegge kommandoen av Paraíba. Fortet ble konstruert av leire og var ment å stoppe andre nasjoners invasjoner i regionen. Konstruksjonen ble ledet av tyskeren Cristovão Linz som hadde under seg 110 soldater fra det spanske kavaleriet fra Olinda, 700 indianere og 100 negere. Fortet ble kalt Cabedelo, et sammensatt geografisk uttrykk som består av liten og endepunkt.

Franskmennene angrep i 1597 fortet med en flåte på 13 skip og 350 menn samt hjelp fra indianerne i regionen, men ble nedkjempet. Senere gikk fortet over til å kalle seg Santa Catarina som en hyllest til den portugisiske grevinnen Dona Catarina de Bragança. Kapellet på fortet var allerede dedikert til Sta Catarina de Alexandria.

Det første nederlandske invasjonsforsøket skjedde i 1631. 1300 mann fra 13 skip gikk i land. Etter 12 dager med mye kjemping klarte portugiserne å holde igjen nederlenderne som slo retrett etter å ha lidt et tap på 200 soldater og 150 sårede.

Det andre nederlandske forsøket skjedde den 25. februar 1634. De nederlandske styrkene kom med 24 skip og 1600 menn. Fortet svarte med tung beskytning med artilleriet og tvang nederlenderne tilbake til Recife den 28. februar. Den 4. desember kom nederlenderne for tredje gang med en skvadron på 29 skip med 2354 mann under kommandoen av kaptein Sigemundt von Schkoppe. Fortet klarte ikke å stå imot denne styrken og ga seg dermed. Kommandøren av fortet, João de Matos Cardoso, forlot fortet med hele sitt innhold. Ved fortet ble det avholdt den første protestantiske gudstjenesten i Paraíba rett etter overtakelsen av fortet. I 1637 ble fortet utbedret og utvidet etter ordre fra greven Johan Maurits van Nassau-Siegen og skiftet dermed navn til Margarida til ære for hans søster.

Det nederlandske styret av de nordøstlige delene av Brasil falt i 1654 og fortet ble igjen tatt over av portugiserne som utførte flere utbedringer på dette.

I 1859 ble fortet besøkt av keiseren Dom Pedro II.