Sant'Agostino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fasaden til Sant'Agostino, av Giacomo di Pietrasanta (1483).
Madonna di Loreto, av Caravaggio.

Sant'Agostino er en kirke i Roma, den ligger ikke langt fra torget Piazza Navona. Den er en av de første kirkene i Roma som ble bygd i den italienske renessansen, og den huser Madonna di Loreto som er et av Caravaggios mesterverk. Den nåværende bygningen ble grunnlagt av Guillaume d'Estouteville, Erkebiskop av Rouen og embedsmann for Paven.

Fasaden ble bygd i 1483 av Giacomo di Pietrasanta, av marmor tatt fra Colosseum. Den har en fin og enkel finish i en stil som tilhører den tidlige renessansen.

I tillegg til maleriet av Caravaggio har kirken også et verk av Guercino der han portretterer helgenene Augustin, Evangelisten Johannes og Hyeronimus. I kirken befinner også den berømte fresken av Profeten Jesaja av Raphael seg, og dessuten statuene Madonna col Bambino av Andrea Contucci og Madonna del Parto av Jacopo Sansovino, som regnes som en kilde til mirakler ifølge tradisjonen. Ifølge legenden ble denne statuen lagd ved at en antikk statue av Agrippina, der hun holder Nero i sine armer, ble omdannet.

Kirken var tidlig unik, ved at den lot kurtisaner delta i gudstjenester.

I kirken finnes også gravene til Sta. Monica, St. Augustins mor, den til Fiammetta, en berømt kurtisane som var César de Borjas elskerinne, og graven til Norges erkebiskop Olav Trondson av Aspa-ætten fra Nordmøre som døde under en reise til Roma. Hans gravplate har inskripsjonen "CUI DEDERAT SACRAM MERITO NORVEGIA SEDEM HIC TEGIT OLAVI FRIGIDVS OSSA LAPIS", som betyr: Olav, som Norge med rett hadde gitt den hellige stol. Her er hans ben lagt under den kalde stein.

Den siste kardinalen i Sant'Agostino var Marcelo González Martín, han døde i 2004.