Sanskulottene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sanskulott (av fransk sansculotte, «uten knebukser»), revolusjonær proletar fra den franske revolusjonen, iført vide langbukser i motsetning til aristokratenes knebukser. Maleri fra 1792 av Louis-Léopold Boilly (1761–1845).

Sanskulottene (fransk les sans-culottes, «(de) uten knebukser») er et begrep som ble skapt av det franske aristokratiet ca. 1790–1792, under den franske revolusjon, for å kunne vise til de fattigere medlemmene av tredjestanden. Dette fordi disse til vanlig benyttet langbukser, og ikke knebuksene (culottes på fransk) som var på moten. Begrepet ble brukt om de dårlig kledde og utstyrte frivillige i den revolusjonære hæren i de tidlige årene av revolusjonskrigene, og om dem som ble sett på som militante revolusjonære fra arbeiderklassen og lavere mellomlag.

Militante revolusjonære 1793-1794 iført røde frihetsluer, jakobinerluer med kokarder i trikolorens farger. Sanskulotten til venstre har langbukser, de andre vanlige knebukser. Den lange frakken og støvlene var også tegn på modernitet, blant annet uttrykt i wertherdrakten.
Sanskulottenes klær skilte dem fra mer borgerlige revolusjonære. Sanskulottene brukte ikke overklassens knebukser, men bar isteden lange, trange pantalonger. Som oftest hadde de i tillegg en kort jakke, gjerne en rødfarvet frygisk lue, og kanskje tresko til føttene.

Sanskulottene fikk stor støtte under kriser, slike som brødmangel, som rammet vanlige folk. En av lederne deres var Jacques Hébert, og de støttet normalt de mest venstreorienterte delene av revolusjonstidens regjeringer. Sanskulottene ble undertrykket under Skrekkveldet, i en tid da blant andre Hébert ble drept. Etter Thermidor-reaksjonen fra sommeren 1794 ble begrepet sanskulott forbudt.