Sankt Mauritius’ og Sankt Lasarus’ orden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kommandørkors av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden

Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden (italiensk: Ordine dei Santi Maurizio e Lazzaro) er en italiensk orden forbundet med Huset Savoia. Ordenen ble innstiftet i 1572 gjennom foreningen av to ordener, Sankt Maurits' orden og Sankt Lasarus' orden.

Den hellige Mauritius var skytshelgen for Huset Savoia. I september 1572 opprettet pave Gregor XIII Sankt Mauritius' religiøse militærorden, med hertug Emmanuel Filibert av Savoia som stormester. Den 13. november samme år ble hertugen utnevnt til leder av Sankt Lasarus' orden og de to ordenene ble forent, igjen med pavelig velsignelse. Hensikten med å forene de to ordenene var å styrke de italienske kristnes forsvar mot angrep til sjøs og å fortsette Sankt Lasarus-ordenens tradisjoner for hospitalarbeid. Sankt Lasarus-ordenen, opprinnelig fra omkring år 1200, var en av de mindre betydelige ridderordener i Det hellige land. Ordenen ble avskaffet av paven i 1489, da dens virksomhet og eiendommer ble beordret overført til Johanitterordenen. Samtidig ønsket hertugen å styrke sin egen stilling gjennom å knytte adelen nærmere til seg og øke sin status i forhold til andre fyrster. Den opptok opprinnelig bare adelige medlemmer. Ordenens militær betydning avtok raskt og dens veldedige arbeid trådte i forgrunnen.

Ordenen har fulgt medlemmene av Huset Savoia gjennom deres historie som hertuger av Savoie, konger av Sardinia og til sist konger av Italia. Under Napoleonskrigene ble ordenens eiendommer konfiskert og tilbakeført til de opprinnelige adelige eiere. Ordenen ble gjenopprettet i 1816, mistet etter hvert sine religiøse oppgaver og fikk karakter av fortjenstorden. Da Viktor Emmanuel II i 1861 ble konge av Italia fortsatte tildeling av ordensherren som hertug av Savoia. Ordenen rangerte etter Annunziataordenen, som Italias nest fremste utmerkelse.

Etter at monarkiet ble avskaffet i Italia i 1946 utdeles ordenen ikke lenger av den italienske stat, men eksisterer fortsatt som en dynastisk orden innen dynastiet Savoia.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Ordenen besto av to klasser, storkors og ridder. I 1831 kom kommandørgraden til, i 1855 offisergraden og i 1857 storoffisergraden. Fra 1868 av var ordenen innrettet som en fortjenstorden i fem trinn:

  • Storkorsridder dekorert med storbånd (Cavalieri di gran croce decorati del gran cordone)
  • Storoffiser (Grande ufficiale)
  • Kommandør (Commendatore)
  • Offiser (Cavaliere ufficiale)
  • Ridder (Cavaliere)

I 1839 ble det innstiftet en medalje i tilknytning til ordenen. Denne ble kalt Mauritiusmedaljen for militærtjeneste. De som ble tildelt medaljen ble ikke medlemmer av ordenen.

Insignier[rediger | rediger kilde]

Ordenstegnet består av kombinasjonen av to kors: Sankt Maurits' ordenens hvitemaljert kløverbladkors og Sankt Lasarus' ordenens grønnemaljerte malteserkors. Korsene er kombinert på en slik måte at det grønne malteserkorset er satt bak kløverbladkorset og framkommer i korsvinklene av dette. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd utformet som en kongekrone. Ordensbåndet er grønt. Ordenstegnene har identisk utforming for alle grader bortsett fra i størrelsen og i måten båndet er utformet på. Ordensstjernen er i sølv, består av åtte grupper av tagger og bærer ordenskorset i midten.

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Storkors av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden ble tildelt ambassadører, regjeringsmedlemmer, ledende embetsmenn, generaler og admiraler. Fra 1868 av ble riddere av Annunziataordenen automatisk tildelt storkors med kjede av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden. Storoffisergraden ble tildelt diplomater av lavere rang, høyere dommere, generalmajorer, kontreadmiraler, borgermestre i større byer og andre av tilsvarende rang. Ordenen ble også tildelt utlendinger.

Norske innehavere[rediger | rediger kilde]

Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden ble også tildelt nordmenn. Jørgen Løvland, Georg Sibbern og Johannes Irgens ble utnevnt til storkorsridder, Fridtjof Nansen ble utnevnt til storoffiser og Frits Thaulow og Otto Richard Kierulf ble utnevnt til offisersgraden. Også Ivar Lykke mottok ordenen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • «Ordre des Saints-Maurice et Lazare» i Honneur & Gloire. Les trésors de la collection Spada, Paris: Musée national de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2008, s. 130–132
  • Guy Stair Sainty: «The Order of Saints Maurice and Lazarus» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 177–186

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]