Sankt Jacobs kirkegård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sankt Jacobs kirkegård med Domkirkehjemmet til venstre og Kong Oscars gate til høyre
Johan Ludvig Mowinckels Familiebegravelse 1862

Sankt Jacobs kirkegård eller Markekirkegården i Bergen ligger like nord for Stadsporten og Assistentkirkegården, mellom Kong Oscars gate og Domkirkehjemmet. Kirkegården ble opprinnelig benyttet av fattige fra hele Bergen og regnes for å være byens eldste fattigkirkegård. Kirkegården soknet til Bergen domkirke og kirkegården ble nedlagt som gravplass i 1920.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sankt Jacobs kirkegård ble opprettet i 1629 som en følge av en pest som rammet store deler av landet dette året. Bergen hadde på denne tiden rundt 12 000–15 000 innbyggere og 3171 personer mistet livet i epidemien. På denne tiden var det vanlig at folk ble begravet i merkede graver like ved kirkene. På fattigkirkegårdene regner en med at rundt 60–70 % av de døde ble lagt i umerkede graver. Mot betaling fikk de rikeste begrave sine inne i kirkene. Etter 1805 forsvant etter hvert skikken med å gravlegge de døde i kirkene. På Sankt Jacobs kirkegård finner man derfor gravminner fra mange av Bergens mest velstående borgere. Av kjente bergensere finner man blant andre:

Via Dolorosa[rediger | rediger kilde]

I middelalderen ble stedet der kirkegården ligger kalt «Jerusalem». Herfra og opp til Kalfartoppen skal det være 1200 skritt, det samme som lengden på Via Dolorosa (Smertens vei) og avstanden fra Jerusalem til Golgata. Gjentagelsen av Kristi vandring med korset oppover til toppen av Calvarieberget er antatt å ha gitt navn til Kalfaret. «Calvaria» er det latinske navnet på Golgata (hodeskalle).

Sankt Michaelis kirke[rediger | rediger kilde]

På område lå det 1500-tallet et kapell viet Sankt Jacob. I 1654 ble det bygget et nytt kapell som fikk navnet Sankt Michaelis kirke, selv om kirken kun fungerte som gravkapell, da det bare ble holdt likprekner her. Kirken folfalt med tiden og på slutten av 1780-årene ble kirken kjøpt av Werner Hosewinckel Christie, som brukte materialene til sin «papirkirke», Hop kirke, ved Wernersholm. Hop kirke var en åttekantet kirke som ble oppført med et eksperimentelt byggemateriale, papirmasse blandet med sinksulfat og kalk. Etter Christies død forfalt kirken og den ble revet da Michael Krohn overtok Hop i 1829.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]